Headbangers blogg

Rating:
Like mye thrash metal som hardcore, og mindre generisk metalcore enn før. Walls of Jerichos kvinnelige vokalist Candace Kucsulain er enda litt sintere enn før, og er den som imponerer aller mest på bandets fjerde skive.

The American Dream er neppe årets album, men gi det en sjanse eller fire, og det vil vokse på deg. I forhold til forgjengeren “With Devils Among Us” er det ikke de dramatiske endringene, men bandet tar et steg vekk fra metalcore og nærmer seg tidvis thrash metal med stormskritt. Jeg kan høre klageropene fra thrasherne akerede.

Åpningssporet er heldigvis misvisende, i all sin iver etter å være hardest og verst. Det er greit at bandet distanserer seg fra det makkverket av en EP som Redemption var, men dette er da ingen konkurranse om å være hardest? Bandet tar til vettet etter hvert og kjører litt mer variert tempo og dynamikk. Likevel er The American Dream bandets hardeste album til nå.

Walls of Jerichos fremste særtrekk er det energiske samspillet og intense drivet som rytmeseksjonen skaper, sammen med nevnte Candace fascinerende skrikeprakt. Det er få band som passer så bra til både trening, moshing og sinna skriking. Det reneste kinderegget med andre ord.

Så får det heller være at en del riff kanskje ikke vinner nobelpris for originalitet når den en gang deles ut, samt at tekstlinjer som “F*ck the American Dream” muligens er egnet til å imponere de som ikke er konfirmert. Dette er jo heller ikke en lyrikkonkurranse.

Walls of Jericho fortsetter å være et av mine topp fem favorittband på Spenst med dette, og blir ihvertfall  nominert til nobelprisen som beste treningsakkompagnement.

Ingen video er sluppet fra The American Dream ennå, men du kan jo se “A Trigger Full of Promises” fra forrige skiva With Devils Amongst Us: