Sommeren har vært begivenhetsrik for hardcore, og takk til Tiger for (nesten) alltid å pushe bra saker. Siden denne bloggen er i lett dvalemodus i sommer og høst tar vi en kjapp gjennomgang av tre høydepunkter: Shai Hulud: “Misantrophy Pure”, Have Heart: “Songs to Scream at the Sun” og Terror: “The Danmed, The Shamed”.
SHAI HULUD – Misanthropy Pure
Ifølge Wikipedia spiller Shai Hulud “progressive metal-influenced technical hardcore punk” – intet mindre. De er visstnok svært inflytelsesrike, på tross av bare tre utgivelser, hyppig utskifting av medlemmer inkl. vokalist.
Bandet er et nytt bekjentskap for mine ører, men et interessant og hyggelig ett i så måte. Misantrophy Pure er noe så sjelden som en svært vellykket teknisk kompleks utgivelse, som ikke akkurat sitter som lim på ørene, men likevel makter å vokse og vokse over tid. Faktisk den hardcore-utgivelsen jeg har hørt mest på i sommer.
Alltid pålitelige (vel…) Tiger demper forventningene og nøyer seg med beskrivelsen
“særegne metelcore-sound, med ville taktskifter og ekstremt bitre tekster”
Mens Monster Magazine hater max:
“Det er hårde tider med nedskjæringer i platebransjen, men det er vel kanskje ikke det lureste å si opp dem som har med kvalitetsvurdering å gjøre, slik det åpenbart har skjedd hos enkelte aktører. Shai Hulud byr på nü-hardcore etter samlebåndsprinsippet med tilhørende sjarmløshet og er bare å hive i nærmeste krokodillekjeft. ”This CD cannot be sold!”, står det på promoen. Hvilken selvinnsikt.”
Jeg kunne ikke vært mer uenig, det er greit å balansere litt fra Metal Review:
“as good as this record may be, there’s a problem: all of Misanthropy Pure sounds exactly the same…There are no clean-vocals save the occasional half-spoken bark, no slow-mo bass-drops, no blatant half-time low-E-chug mosh parts to get the X-on-hand kids moving. The riffs are mostly jagged and angular, jam packed with spindly guitar lines, and offset with the occasional chunky chords”
Anmeldelsen på Blabbermouth treffer imidlertid ganske presist :
“… divert your attention elsewhere and you’ll find yourself two tracks further into the disc not knowing how the hell you got there…”
Å vel. Ingen kan gjøre alle til lags. Jeg har ennå til gode å høre en mer interessant utgivelse på lang tid i denne genren. Shai Hulud klarer ihvertfall å snekre catchy melodier, temaer, variasjoner og kremriff du gidder å høre mer enn tre ganger. Rating: 
Have Heart: Songs to Scream at the Sun
Det er ikke gull alt Tiger påstår glimter, og de har nok lagt på litt i overkant mye for hypen av Have Heart:
“Noen ganger føles det som om hardcore idag bare dreier seg om å kverne nostalgisk på gammal storhet; at det aldri kommer noe nytt som ikke bare er bra men også originalt! Så dukker det opp et band som Have Heart! – et Boston HC band inspirert av Bane og Chain of Strength som treffer spikeren så inderlig på hodet at fremtidig hardcore uunngåelig vil bli definert mot dem… Mer energi, mer tyngde og mer følelser. Det er sjelden at et ord som poetisk kan brukes om hardcore, men det føles passende for de intense følelsesutbruddene til vokalist og tekstforfatter Pat Flynn. Songs to Scream at the Sun er et personlig og alvorlig album, men det er sammensatt og variert også, med melodiøse temaer, heroiske singalongs og brutale beatdowns som skifter gjennom et album som holder et skyhøyt nivå tvers gjennom. Dette er definitivt sommerens HC-album på Tiger!
Skulle tro det var reneste “Shape of punk to come” det var snakk om, men det er det altså ikke. Annerledes, følsomt og poetisk, ja. Genredefinerende? Neppe. Anbefales? Ja. Sommerens HC-album? Njet. Rating: 
Terror: The Damned, The Shamed
Tiger melder at
“Terror er kongene i piten – de er brutale, entusiastiske og trofaste til døden. Når alle bandene rundt dem faller for fristelser, kommersielle eller kunstneriske, holder Terror stand og leverer den mest renskårne hardcoren du kan finne i 2008. Her er alt dill dall og tøys brutalt revet bort og tilbake står ren, pumpende aggresjon og kompromissløst sinne! Liker du Hatebreed, Last to Remain eller First Blood må du sjekke ut dette!”
Paradoksalt nok er “The Danmed, The Shamed” langt mer variert og fasettert enn forgjengenren “Always the Hard Way”, som var heisann! så endimensjonal. Men det gjør at jeg utstår å høre Terrors siste verk ganske mange ganger før jeg blir smålei.
Dagbladets positivistiske anmelder og Hole In The Sky-helt Torgrim Øyre mener at dette er riktig så gromme saker. Dagbladet kaller skiva kuriøst nok “Voice of the Damned”, men gir den en femmer:
“I likhet med moshcore-høvdingene Hatebreed, er det en slags kjærlighetserklæring til alle som befinner seg på utsida av det etablerte samfunnet, i kombinasjon med illsinte og muskuløse riff, som er Terrors plattform. Bandet som egentlig kommer fra Los Angeles har gjennom årenes løp pumpet seg opp på østkysthardcore, hvor band som Cro-Mags og Agnostic Front har flagget høyest. «Voice of the Damned» gjør ikke så mye mer ut av oppskriften enn det Hatebreed allerede har satt på bordet, men det betyr ikke at marken ikke tåler å bli pløyd en gang til. Terror får det virkelig til å rokke i grunnvollene, og da er jo halve målet nådd. Når de i tillegg har en fenomenal vokalist i Scott Vagel, som du virkelig tror på når han spytter ut sine «trust no one»-linjer, og et anselig lager av brautende riff og veldreide låter, er den resterende halvparten også i boks. “
Den vittigste kommentaren finner vi på Streets Webzine, med tilhørende karakter 3/10:
”Terror er fra Los Angeles, USA. Los Angeles er ellers den største byen i staten California, og den nest største byen i USA. Byen blir ofte referert til som “The city of angels”, og har pr idag ca 4 millioner innbyggere, med forsteder ca 17,5 millioner. Los Angeles ble grunnlagt i 1781, av den spanske guvenøren Felipe De Neve. Byen er idag ett verdenssenter for kultur, teknologi, media og internasjonal handel. Los Angeles er også kjent for å produsere en lang rekke filmer, tv show og video spill. Det bor også ett stort anntall kjendiser i byen. Terror er forresten ett hardcore band. Musikken er av og til ikke så verst, helt til skrikingen begynner. Den begynner som regel altfor tidlig.”
Thihi. Fnis. Skjønner hva du mener. Men Terror er, eh, terror. Neanderthaler-hardcore, men det er behov for det noen ganger og. Rating:
0 kommentarer til “Tre Hardcore-skiver med hype filter”
Skriv en kommentar