Rating: 
Mer steingal ørkenrock fra Josh Homme et al.
Hvis Queens of the Stone Age-sjef Josh Homme inviterer deg til en langhelg i Ranco De La Luna Studio i Joshua Tree ørkenen, bør du kaste deg på første fly. Denne gangen gjorde blant andre PJ Harvey, Chris Goss, Twiggy Ramirez, Dean Ween og Dave Catching nettopp det. Det er med andre ord ingen store bomber i utvalget av musikere, muligens med unntak av Polly Jean, som forøvrig bidrar med vrengvokal på skivas mest plagsomme spor, There Will Never be a Better Time. Sånn kan det altså gå når man spiller rett inn på første opptak.
Alt er som det pleier, irritasjonsmomentene er mange, og utvalget gromlåter er noe større enn ved enkelte tidligere sesjoner. Åpningssporet Dead In Love kunne vært / kommer til å bli QOTSA-materiell, og I Wanna Make It Wit Chu fortsetter ørkentradisjonen med funky pop. Covered in Punks Blood er skivas råeste, og deretter bærer det utfor bakke med støy, fjas, desertpunk, bluegrass og stoner i en salig blanding. In My Head…or Something bør og nevnes, lett psykedelisk stonerpop med fint refreng, som får meg til å tenke på hvor vidunderlig popmusikk Josh Homme kommer til å lage den dagen han får lyst til å utfordre popbransjen.
I stonermiljøet går bølgene til dels høyt, det ropes om sell-out, melking, tidenes billigste cover, og selvfølgelig om stadig dårligere skiver, også kjent som “alt var bedre under krigen”-fenomenet. Et poeng er uansett at mens Desert Sessions 1 & 2 fortsatt står som to påler, er vol 9 & 10 neppe en plate du må ha.
[Red.anm: Dette er en lett redigert utgave av anmeldelsen som opprinnelig sto på Musiq.no i 2003]
Hehe, morsom lesning når man i ettertid har fått servert QWOTSA-skivene og ser hvordan “monsteret” vokser.
Noen knallbrae observeringer her!!!