Milde puddel, herrlige himmel, dette var en flott aften. Det startet rett nok litt tamt, men det tok seg opp etter hvert.

Tirsdagspublikummet på et halvfullt Rockefeller hadde en treig start (les lav promille), og siden bandet på sin side var mest opptatt av de nye låtene måtte det gammel moro og skikkelig publikumsfrieri til før det tok av.

Da trommis og gitarist Jason Reece tok seg en lang tur ut på gulvet blant publikum løsnet det til gjengjeld skikkelig. Utrolig kult gjort! Da bandet i tillegg bød på godsaker fra Madonna og Source Tags & Codes var seieren sikret.

Trail of Dead tok seg god til å prate med fansen etter konserten – et karismatisk trekk flere kan lære av.

Trail of Dead @ Rockefeller 28. april 2009

Trail of Dead @ Rockefeller 28. april 2009

Nok usakligheter, poenget er at det var merkverdig god plass i garasjen, på tross av at selveste Strike Anywhere altså var på Oslo-besøk. Bandet er politisk korrekt som få, og spiller knallfengende, teknisk og melodiøs hardcore punkrock som fungerer både til protest, pølsefest og trening. Hadde de, som sist de var i byen, spilt på nevnte Blitz ville det vært stinn brakke og våte vegger. Stemningen blant de fremmøtte var til gjengjeld brukbar høy, bare synd det ikke var litt flere der.

På hjemmesidene til Garage står det at hovedbandet går på scenen presis kl 2230. Fint å vite for de av oss som er helt avhengig av offentlig transport. Vel, presis ca en time etterpå står Strike Anywhere på scenen, og angsten for å gå glipp av store deler av settet er sterkt til stede. Det skulle imidlertid vise seg at det var ingen grunn til bekymring. Strike Anywhere spilte et altfor kort og konsist sett på ca 45 minutter, med godlåter fra hele karrieren.

Bandet kan sakene sine og raser gjennom låt etter låt, men tar seg likevel tid til litt høflig chitchat innimellom. Det fungerte egentlig utrolig bra, i motsetning til forbandet Death Is Not Glamorous som presterte å spille ei låt de påsto de ikke hadde øvet på (og sånn hørte det jo ut). Nå var Death Is Not Glamorous helt ok, men det var vesentlig nivåheving da Strike Anywhere kom på scenen. Men de kunne vel tatt seg tid til et litt lengre sett? Jeg er alltid tilhenger av at publikum skal ha lyst til å høre mer når bandet takker for seg, men det er ingen grunn til å overdrive heller!

Bilder fra konserten:

Video fra konserten (1 låt):

De politiske (korrekt) engasjerte protest punkerne Strike Anywhere spiller onsdag 21 mai. “Kjapp, energisk og melodiøs hardcore med tydelige politiske fanesaker. De er viden kjent for sin medrivende sceneopptreden så her blir det garantert stemning!” for å sitere Tiger.

To dager senere (også på fredag kveld da gitt! – det lukter fuktig og sent lang vei) braker det løs med nok et PK-band; Ignite. De varter opp til en real fest, med ikke mindre enn tre oppvarmere, blant annet Death Before Dishonor. Ignite befinner seg i noenlunde det samme musikalske landskapet som Strike Anywhere, og leverte en av 2006s absolutte pønkoppturer med Our Darkest Days. Så det blir nok stemning her og.

Som om ikke det var nok, står norgesvennene og gamlingene i Leatherface på scenen en uke etterpå, fredag 30 mai. Litt lavere tempo, men ikke mindre melodi.

For de som sverger i retning av NYHC kommer både Madball og Agnostic Front til Garage i henholdsvis juli og august.

Hvis ventetiden blir drøy er det jo bare å se video så lenge:

Strike Anywhere: Infrared

Ignite: Bleeding