“Et smykke”

“Blue Record” er et smykke av mesterlig utført hard rock.

Baroness’ originale sørstatsmiks av kompromissløs og progressiv psykedelisk doom og sludge er gjennomført på en kommersielt sett enestående måte.

Dette er steinhard popmusikk på sitt aller beste. Skjønt, pop og pop. Populært er det i hvert fall, de fleste anmeldelsene er euforiske, og det med god grunn.

Baroness sammenliknes naturlig nok ofte med “storebrødrene” og delstatskollegene Mastodon, men må ses på som en egen, litt mindre sær lillebror. Denne lillebroren har nå har levert et realt “feel good metal album of the year”. Sammenlikningene som er gjort med så forskjellige størrelser som QOTSA og The Beatles er heller ikke helt søkt.

“Blue Record” er mindre aggressiv enn debutskiva “Red Album“, men fortsatt utfordende nok til at den tåler et hundretalls gjennomhøringer. Den er aldri utfordrende på en dillete, arty-farty-tidssløsende måte. Det er akkurat passe med avbrekk, psykedelia, prog og sluggerock, og fullt av melodier, middelalderske gitartemaer og variasjoner over tema.

Fantastiske låter som “Steel that Sleeps the Eye”, “Swollen and Halo”, “The Sweetest Curse” og “The Gnashing” bidrar til at skiva når opp til nevnte Mastodons nivå, og gjør “Blue Records” til en verdig konkurrerent til tittelen “Årets metalalbum”.

Dersom du er enig i en eller flere av disse påstandene:

a) Pelican bør snart begynne å synge
b) Mastodon blir for hardt
c) QOTSA har tapt seg i dette årtusenet
d) Isis er for sært

så er dette albumet du har våte drømmer om.

Det norske språket blir litt smått noen ganger. Hadde dette vært tysk kunne det stått “wundershön” og “herlich” uten at det ble klissete. “Vidunderlig” og “herlig” passer litt dårlig om metal, men skitt au. Dette er tross alt et vidunderlig og herlig album.

Du har skjønt det nå, eller? Hva venter du på? Sitt ikke her og kast bort tiden din, løp og kjøp, for eksempel på Tiger. Til og med coveret er superdupert, og gjenspeiler på en treffende måte skivas innhold og tittel.

I en begrenset periode ligger hele skiva på myspace.com/yourbaroness.

Nyt Baroness video “A Horse Called Golgotha”

Noen anmeldelser:

• 4.5/5 sputnikmusic.com
• 9/10 zmemusic.com
• 8/10 popmatters.com
• 10/10 musikknyheter.no

Fakta- og statistikkavdelingen:

www: www.myspace.com/yourbaroness

Label: Relapse/VME

Utgitt: 12. oktober 2009

Spor:

1 Bullhead’s Psalm 1:20
2 The Sweetest Curse 4:30
3 Jake Leg 4:23
4 Steel That Sleeps the Eye 2:38
5 Swollen and Halo 6:35
6 Ogeechee Hymnal 2:35
7 A Horse Called Golgotha 5:21
8 O’er Hell and Hide 4:22
9 War, Wisdom and Rhyme 4:25
10 Blackpowder Orchard 1:00
11 The Gnashing 4:17
12 Bullhead’s Lament 2:59

“Katatonia tar en Coldplay”

Det er neppe tilfeldig at “Night Is the New Day” lanseres på høsten. For dette er dystre saker, som skapt for en mørk og depressiv årstid.

Det åpner riktignok ganske oppløftende, i kjent Katatonia-tralt med “Forsaker” og “The Longest Year”. Dog må “The Longest Year” være det mest kommersielle bandet har gjort, og minner litt om en utgave av landsmennene Kent, med smått irriterende generiske synth loops, som også går igjen ved flere anledninger over hele skiva.

På spor tre og fire (”Idle Blood” og “Onward Onto Battle”) tar bandet en mer doomy og mørk, poppete og progressiv vei videre. Sikkert til glede for Opeth fans og/eller nye lyttere, men til delvis irritasjon for andre. Sånn fortsetter det, med avveksling mellom det innadvente og lavmælte, og det mer metallorienterte. Katatonia tar rett og slett en Coldplay.

Alt i alt blir det for mye mumlig, og for lite utagering. At Mikael Akerfeldt i Opeth utroper dette til tiårets heavyskive er illevarslende i seg selv.

Noe av det som gjør Katatonia til et spesielt band er variasjonen mellom rolige partier, prog, og de mer tilgjengelige rock/metall partiene med innslag av harmonier og disharmonier.Dette er fortsatt til stede, men så var det dette med “kjernevirksomhet” da. Her har bandet beveget seg for langt vekk fra kjernen sin, og dermed fjernet seg for langt fra det de er aller best på.

For all del, “Night Is the New Day” er tidvis strålende og vel verdt å høre. Vokalprestasjonene til Jonas Renkse er på et nytt nivå, men skiva fremstår alt i alt som en litt søvndyssende nedtur etter den fenomenale “Viva Emptiness” og den ikke fulllt så fenomenale men vellykkede “The Great Cold Distance”.

Fakta:

www: http://katatonia.com/ www.myspace.com/katatonia

Label: Peaceville/Tuba

Utgitt: 2. november 2009

Spor:

1 Forsaker 4:04
2 The Longest Year 4:37
3 Idle Blood 4:21
4 Onward Into Battle 3:49
5 Liberation 4:16
6 The Promise of Deceit 4:15
7 Nephilim 4:25
8 New Night 4:25
9 Inheritance 4:28
10 Day & Then the Shade 4:26
11 Departer 5:27

Kylesa tar stonermetallen et serrriøst kvantesprang videre i sin progressive iver etter å eksperimentere og ved å blande sin riffmaskin med støy og sluggerock.

Dynamikken mellom de to trommeslagere Jeff Porter og Carl McGinley og ikke minst vokalbidragene til Laura Pleasants(!) sørger effektivt for at Kylesa skiller seg grundig ut fra den gemene hop i stonermølja.

Kylesa sammenliknes ofte med Mastodon (uten at noen begynner å grine av den grunn), men legg til Fu Manchu, ekkel hardcore i Neurosis og Rwake-land samt litt Sonic Youth, så begynner det å likne på noe. Et interessant lydbilde, monsterfeite riff og syke virkemidler toppes med noen alldeles praktfulle refreng, som på “Unknown Awareness” og “Running Red”.

Jeg kan ikke huske sist en skive i denne noe forslitte genren har gitt meg så mye moro. Løp og kjøp før naboen gjør det!

Kylesa spiller på Øyafestivalen 2009.

Norske anmeldelser:

5/7 på Groove.

Fakta:

WWW: http://www.myspace.com/kylesa
Utgitt: 17. Mars 2009
Label: Prosthetic Records

Spor:

1 Scapegoat
2 Insomnia for Months
3 Said and Done
4 Unknown Awareness
5 Running Red
6 Nature’s Predators
7 Almost Lost
8 Only One
9 Perception
10 To Walk Alone

Agalloch er på europaturné i mars, men stikker ikke innom på disse kanter. Noe nytt album kommer heller ikke med det første, og fjorårets “White EP” var strengt tatt en parantes.

Mens vi venter; se og hør – slik skal det gjøres!: Agalloch – Not Unlike the Waves

Agalloch: Falling Snow

Mer musikk på Myspace/agalloch.