Headbangers blogg

For en dag (og kveld) det var! Kjapp rekapitulering noen uker etter:

Dillinger Escape Plan var et mildt sagt aktivt band på scenen. Sampilt som få, vill herjing, hopping og skriking. Imponerende at de klarer å høres så bra ut, med det aktivitetsnivået de hadde. De musikalske krumspringene ble med andre ord pent fulgt opp live. Det var et teknisk og kunstnerisk perfekt sett, men kanskje litt i strengeste laget for den gemene publikummer som hadde kommet for å nikke til Clutch. Rating:

Etter Dillinger var det tid for Clutch, og uttrykk som nedtur er ikke riktig å bruke. Clutch er jo en helt annen kopp te, der Dillinger Escape Plan er Absinth. Clutch’ feteste album må være det selvtitulerte, selv om mye gromt er laget etter den tid. Clutch var såklart groovy, men litt i chilleste laget etter utblåsningen til Dillerne. Rating:

Fortsett å lese ‘Oslo Live Festival: Clutch, Dillinger Escape PLan og Totalt Jävla Mörker’

Rating:

Mye dill, men bandet har en plan.
Det kreves et åpent sinn å bli utsatt for fluktplanen til Dillinger Escape Plan. Planen består nemlig av musikalske digresjoner herfra til det ville vesten. Det hjelper dessuten å ha toleranse for Mr Bungle og Mike Patton-sprell, frijazz, matterock og elleville elektroniske krumspring. Lytteren bør også besitte betydelig mer tålmodighet enn ADHD-diagnostiserte tenåringer uten Ritalin.

Dersom disse forutsetningene er til stede er det bare å holde seg fast, for her går det unna. Det er leken ablegøyerock i en fusjon av metall, hardcore, støy og sirkus, med noen flotte, nesten skjøre refreng innimellom all galskapen.

Dillinger Escape Plan spiller seg ut over sidelinjen metallgenremessig, men henter seg mesterlig inn et nanosekund før tålmodigheten er oppbrukt, som på “Mouth of Ghosts”.

Musikalske regler er til for å brytes, men Dillinger Escape Plan treffer nok flest vanlige lyttere (det vil si ikke-musikere) når de konsentrerer seg om det de kan best, som på “Horse Hunter”, “Black Bubblegum” og Milk Lizard”: spennende hardcore metall uten alt for mye dill.

“Irie Works” har fått strålende kritikker i Norge:

• 5/6 og årets nest beste utgivelse fra Torgrim Øyre i Dagbladet
• 5/6 av NRK