Oslo-bandet Eskatol er et nytt bekjentskap for de aller fleste utenfor kjernen i hovedstadens hardcoremiljø.
Ryktene om at noe stort er i gjære har dog summet en stund, og det er bare å slå fast at jo da, ryktene stemmer.
Dypt forankret i streng hardcore, crust og metall, og med medlemmer fra band som Betongbarn og Summon the Crowes, befinner Eskatol seg et sted mellom mer kjente størrelser som From Ashes Rise, Totalt Jävla Mörker og Converge.
Bergens grindcore- og crust-håp Livstid drar på Europaturné, og skal blant annet spille på med storheter som Napalm Death, Municipal Waste, Disfear, Wolfbrigade på Obscene Extreme Festival i Tsjekkia. Bandet lover oppdateringer på livstidontour.blogspot.com – følg med.
For de uinvidde oppfordres på det sterkeste et besøk på bandets MySpace-side, hvor noen reale godbiter i form av låtene “Krakilsk” og “Slipstryne” venter på å infisere ørene dine med deilig hardcore crust punk på klingende bergensk.
Det norska folket ska ta stolthet över att ha denna kulturskatt sittande i källaren. Till skillnad från många andra nutida d-taktslaktare får Livstid till en ursinnig vibb som går direkt på adrenalinutsöndringen…Svinbra är det i vilket fall, och en självklarhet i varje crustskalles hem/pappkartong. [8]
Verdens beste hardcore og crust band kommer til Europa i vår. Nærmere bestemt Malmö 4. mai og København 8. mai. Før det får blant andre Nederland, Polen og Tsjekkia storfint besøk.
Hittil er ikke Norge eller Oslo beæret med stopp på turneen, men det er lov å håpe og be. Det må jo finnes muligheter imellom de dagene, og en mail er sendt til bl.a. Garage Oslo. Svaret var av den positive sorten; de jobber med saken. Da må det vel bli “all ages”?
Skal vi tippe Barrikaden? Det er bare å følge med på http://www.last.fm/music/tragedy/+events (og be). Alternativt oppsøke diverse lugubre ungdomshus i utlandet.
Oppdatert 28 04 2009:
Tragedy spiller i Oslo 6. mai 2009 på Skate Fight Club (Hausmania) – Hausmannsgate 34.
50 kr inngang kjøpes fra kl. 19 i døra.
Årets beste kjøp? 11 spor med premium svensk hardcore crustpunk fra Shades of Grey og Massmord blir din for en skarve femtilapp på Tiger.
Ikke bare er det rasende billig. Kvalitetsmessig står de ikke tilbake for sine landsmenn i Wolfbrigade, Skitsystem, Victims et al., eller de amerikanske superheltene Tragedy og From Ashes Rise. Fortsett å lese ‘Shades of Grey / Massmord (split)’
Rating: I en tid hvor alle band legger ned massiv innsats på MySpace og Facebook lenge før de har lært å spille, glimrer Tragedy med sitt fravær på verdensveven. Ingen hjemmeside, hverken for band eller label, ikke noe MySpace, svært få bilder, nix njet nada. For informasjonsjunkier er dette et mareritt. Dette gjør at når man først har oppdaget sitt eget favoritt-undergrunnsband som “nesten ingen har hørt” blir interessen for bandet merkbart mer intens av denne mystikken.
Tre essensielle hardcore crust-album av sjeldent høy kvalitet på egen label gir Tragedy en sjeldent høy stjerne i alle tenkelige undergrunnsmilljøer som setter pris på denne Do It Yourself-holdningen. Ulempen er at det krever uvanlig mye innsats å finne skiver, for ikke å snakke om merch.
Uansett, ifølge Wikipedia er dette fakta faen: Brødrene Burdette (vokalist og gitarist Todd og trommis Pauls) og gitarist Yannick Lorraine har fortid fra crust-heltene His Hero is Gone, og fjerdemann fra de oppløste D-beat / hardcore-heltene From Ashes Rise: Det er klart at dette blir bra musikk.
Nerve Damage er dystrere og litt mindre umiddelbar tilgjengelig enn den glimrende forgjengeren Vengeance, og enda et hakk mer variert. Tragedy øser fortsatt ut dyster, progressiv hardcore crust punk med thrash metal influenser, og følger ingen kjente oppskrifter for låskriving. Låtene er krydret med detaljer og melodiøse gitarriff, soloer og licks. Herlig!
Produksjonen på Tragedys hittil siste opus gir følelsen av å være på konsert; bandet improviserer og koser seg skikkelig i studiom og krydrer det hele med en rekke fiffige arrangement og detaljer. Det låter langt fra polert som det er mulig å komme, men det hele er svært velregissert og gjennomtenkt.
Nerve Damage er for meg en like stor åpenbaring av en skive som Sick of it Alls Scratch The Surface, Metallicas Ride The Lightning og Slayer’s Reign in Blood var. Jeg kan ikke fatte og begripe at det er mulig å gjøre hardcore eller crust stort mye bedre enn dette (unntaket er nevnte forgjenger Vengeance og den eneste grunnen til at Nerve Damage ikke får 6/6), men når jeg kommer ut av psykosen ser jeg kanskje klarere.
Se video: Tragedy – The Force Of Law – Live fra 924 Gilman St in Berkeley, CA
Se video: Tragedy – Plan Of Execution – Live fra 924 Gilman St in Berkeley, CA
Rating: Årets første, store positive overraskelse kommer med crustpunken til svenske Disfear.
Anført av forhenværende Entombed-gitarist Uffe Cederlund og At the Gates og The Crown-vokalist Thomas Lindberg pøser Disfear ut en hesblesende og griserå kombo av punk, metall og hardcore. Det er bare å trekke pusten før du setter på Live The Storm, for du får ikke sjansen før det er over. Til det er tempoet for høyt og punken for skitten. Legg til en vokal får Lemmy til å høres ut som en kosete smørsanger. Det er omtrent som om Motorhead skulle vrengt volumet til 111 og spilt punk. Galematias.
Disfears tolkning av crustpunk er både rocka og beriket med fete gitarsoloer til at den ikke blir kjedelig, selv om enkelt mener bandet bare spiller en trommetakt gjennom hele plata. Det er selvsagt sludder og vås. Dette er strålende utført, og en skive å få energi av. Fortiden til de nevnte herremenn skinner gjennom punken, og gjør at fans av Death Rock periodene til Entombed og The Crown kan få klump i halsen og gladtårer i øynene.
Andre norske anmeldelser: Dagbladets Torgrim Øyre kaster femmern.
Siste kommentarer