Headbangers blogg

Rating:

 

Dette smaker fugl.
Et rockeband uten vokalist mangler åpenbart et av de viktigste instrumentene, og bør derfor inneha andre, spesielle ferdigheter. Som evnen til å se usannsynlig bra ut. Eller evnen til å snekre intrikate og besnærende låter uten refreng. Nå har Pelican valgt å satse på musikken, og tar til gjengjeld munnen full. Det kan nemlig virke som manglende vokal til de grader har fått Pelican til å fokusere utelukkende på låtskrivingens edle kunst. Man trenger ikke være musiker eller musikknerd for å sette pris på Pelicans variasjoner over tema eller evnen til å stadig finne på uventede vendinger.

I motsetning til Isis og Cult of Luna, som også maler med bred pensel i mye av det samme kontrastfylte dynamiske landskapet, trekker Pelican aldri ut i sluggemetall, depressivt mørke eller langdrag. 

“City of Echoes” kunne blitt en real kalkunskive dersom bandet hadde stolt på at utseendet gjør jobben. I stedet blir “City of Echoes” en musikalsk glidflukt over et progressivt post-rock landskap, med avansert musikalsk historiefortelling som resultat.

Så kan man jo bare spekulere hvordan dette bandet ville vært med vokal og good looks.

• Baroness: Blue Record
• Polar Bear Club: Chasing Hamburg