Rating: 
Don’t believe the hype. “Death is tis Communion” fikk enormt positive anmeldelser da den kom i høst. Noe uventet for et såpass obskurt undergrunnsband, selv om de gjorde vei i vellinga med forgjengeren “Blessed Black Wings”, og opptredenen på den minste scenen på Øyafestivalen i 2006 var, om ikke legendarisk, så et høyepunkt på festivalen.
Førsteinntrykket er at dette (ikke uventet) er dyster og møkkete, knallhard stonermetall i skjæringspunktet hvor Motorhead møter Fu Manchu. Problemet er at det er få enkeltspor som stikker seg nevneverdig frem. “Khanrads Wall” gir et fint akustisk avbrekk i ellers hektisk skive, men også tittelsporet er et høydepunkt. “Rumors of War” er et annet spor som står frem, samt den tre minutter lange og rolige “Dii” som bryter opp metalløset med sitt melodiøse gitartema.
Etter mange gjennomlyttinger kommer imidlertid nyansene og noen av sangene bedre fram. De mest heseblesende låtene blir likevel for like hverandre, slik at totalinntrykket reddes rolige innslag og partier. Men det er vel ikke meningen at et metallalbum skal trenge det for å stå frem?
Mastodon trekkes ofte frem for å sammenlikne High on Fire, men de er i en annen liga når det kommer til eksperimentlyst og skapertrang.
Oppsummert: Jo da, det svinger og buldrer, og det er absolutt godkjent. Dog en aldri så liten skuffelse, ihvertfall om man skal tro på hypen.
Anmeldelser:
- 5/6 i Aftenposten
- 5/6 i Dagbladet
0 kommentarer til “High on Fire: Death is this Communion (2007)”
Skriv en kommentar