Rating: 
Siste rest av gruff og beef (om det er noe igjen da?) mellom punkere og hippier er med dette over, eller inne i en ny fase.
Takket være kanadiske Fucked Ups eksperimentering med en hysterisk allianse av dronesyre, hardcore punk og psykedelisk rock er det ihvertfall grunn til å inngå våpenstillstand.
Det hele åpner med, vel, litt fløyte, av alle ting. Deretter er det som om Murder City Devils og Monster Magnet jamrer og tripper sammen med The Mighty Mighty Bosstones, dog uten ska og blåsere.
Med andre ord skjellsettende monumental rock med riff drevet frem av en sinna vokalist, akkompagnert av et hakkende galt ensemble.
I forhold til debutskiva “Epics in Minutes” er dette et hakk roligere, mindre punk og mer eksperimentell space rock, men likevel fett som fy.
Nyt Fucked Up – “Crooked Head” video:
Bandet prøver virkelig hardt (og lykkes) med å være et alternativt punk band. Noe en titt på et klipp fra bandets 12 timers konsert i New York bekrefter:
På “The Chemistry of Common Life” har Toronto-mafiaen gravd i shoegazer-kista og spiffer opp døds-punken sin med svevende gitarer, himmelske basuner og utsvevende tankegods. Skiva er ikke like umiddelbar fengende som sin forgjenger, men når den løsner så smeller det virkelig!
Fucked Up står for en unik sammensettning av motsetninger: Poison Idea møter Pink Floyd sammenlikningen som har vært brukt om dem tidligere gjelder nå mer enn noen gang. I likhet med Turboneger er de et band som vet å spille på mytologi og referanser, med dype stikk i undergrunnspunk og politiske konspirasjoner. Kort sagt er Fucked Up det Turbonegro burde blitt etter Apocalypse Dudes.
I kjent stil spilte Fucked Up nylig i 12 timer i strekk på et fortau i New York for å markere slippet på denne skiva. Bandet er snart like kjent for sine krumspring og stunts som sin musikk og ikke siden KLF har vi sett liknende takter og subversiv bruk av media, gimmicks og anarkistisk teft. Tiger
Brutalt, men episk er kanskje ordene Fucked Up enklest kan beskrives med. Åpningslåta Son Of The Father er i seg selv nok til å rettferdigjøre den beskrivelsen, fra den lekende fløyteåpningen, til det oppløftende gitaranslaget, før det hele slår ut en i blodbrusende brutusblomst når strofene «it’s hard enough being born in the first place, who the hell would want to be born again?» piskes fram i refrenget. Etter en såpass sterk åpning, er fallhøyden stor, men The Chemistry Of Common Life er gjennomtenkt, og gjennomført, fra A til Å, og kan strengt tatt regnes som en konseptplate. Rune Aas, Panorama
Fakta:
Utgitt: 7. oktober 2008
Label: Matador
www: Bloggen til Fucked Up
Hør nå: Mange spor tilgjengelig på last.fm/music/Fucked+Up
Spor:
1 Son the Father 6:33
2 Magic World 3:22
3 Golden Seal 3:35
4 Days of Last 4:32
5 Crooked Head 5:56
6 No Epiphany 4:20
7 Black Albino Bones 4:14
8 Royal Swan 4:49
9 Twice Born 4:27
10 Looking for God 3:16
11 The Chemistry of Common Life 7:24
Anmeldelser:
5/6 på Panorama
6/6 på rockeweb.com/fucked-up.htm
Et snitt på 85/100 på Metacritic er ikke gærnt.
0 kommentarer til “Fucked Up: The Chemistry of Common Life”
Skriv en kommentar