Strålende Ramones/Descedent homage

Dette er de to mest sannsynlige reaksjonene på “They Came From the Shadows”:

1. “Dette er da en ren kopi av The Ramones, forferdelig lite originalt, har hørt det før. Dessuten er jeg en sur gubbejævel, dama har forlatt meg med spinninginstruktøren og ungene har flytta hjemmefra.”

2. “Yes! Dette er hva klassisk punkrock handler om. Tett, kjapt og sangbart. Hell Yeah!

Ikke rart at Fat Mike digger Teenage Bottlerocket, for Ramones/Descedent homagen er helt strålende.

Når de i tillegg skriver låter som noen guder, disser KISS, tidvis synger bedre enn Glenn Danzig på en god dag og viser respekt for Suicidal Tendencies blir dette lett den beste punkrockskiva i 2009.”

Alternativ 1 kan sikkert passe dersom du er en sur gubbejævel. Andre foretrekker alternativ 2.

Sjekk åpningssporet “Skate or Die”:

www: teenagebottlerocket.com

Utgitt: 15. september 2009
Label: Fat Wreck / Indie

Spor:

1 Skate or Die
2 Don’t Want to Go
3 Bigger Than Kiss
4 Do What?
5 Not OK
6 Forbidden Planet
7 Call in Sick
8 Fatso Goes Nutzoid
9 Without You
10 Tonguebiter
11 Be With You
12 The Jerk
13 They Came From the Shadows
14 Todayo

Disse 10 skivene gjorde sterkest inntrykk, sett i ettertid:

1. Mastodon – Crack the Skye
   Ingen over, ingen ved siden. Mastodon viste alt i mars ettertrykkelig hvor skapet skulle stå.
2. Baroness: Blue Record
   Et smykke av mesterlig utført hard rock, setter en ny standard.
3. Ruiner: Hell is Empty
   Årets hardcorealbum er et lyskespark av gammaldags rask hardcore, og mer nedtonet intens, melodiøs og roligere post-hardcore.
4. Be’lakor: Stone’s Reach
   Progressiv og episk mørk, mektig og melodiøs death metal fra Australia.
5. Kylesa: Static Tensions
   Tar stonermetallen et serrriøst kvantesprang videre.
6. Doomriders: Darkness Come Alive
   Et olmt beist av høypotent hardcore heavy stoner death’n roll.
7. The Devil Wears Prada: With Roots Above and Branches Below
   Langt over det som er vanlig i den noe utslitte avdelingen for metalcore, type melodiøs.
8. Wolves in the Throne Room: Black Cascade
   Feiende flott, vakkert og brutal øko-hippie black metal.
9. Suidakra: Crogacht
   En herlig suppe av black metal, melodeath og temaer fra folk/pagan.
10. Gallows: Grey Britain
    Britisk punk-hype-fenomen.  Men bevares, detta funker.

Av ikke-anmeldte skiver bør definitivt Converges Dark Horse nevnes.

Endelig er bønnene oppfylt, her er klassikeren “Evil Undead” fra bandets første demo “Why” fra 1988.

Hvor og når klippet er fra er uvisst, men vet kanskje du? Kan det være Bootleg, eller var scenen der lavere?

Etter den ganske intetsigende “Christ Illusion” er det en fryd å høre Slayer av til dels godt gammelt merke.

Det vil si actionpakket premium thrash og crossover i høyt tempo, med noen roligere partier her og der.

Første gjennomlytting satt små spor, men skiva evner å vokse, noe som kjent er et godt tegn.

Samtidig som dette utvilsomt høres ut som Slayer, er de ikke fremmed for nye ideer, som på den (blant fansen) kontroversielle “Americon”.

Er det bare mine ører, eller er det litt færre sure gitarsoloer enn i gamle dager? Og mer melodi i vokalen til Tom Araya?

Tekstene er som vanlig fulle av hverdagstrivialiteter, familieverdier og kos (rajjt).

Det er noen spor med klassikerpotensiale her, som “Hate Worldwide”, men ikke nok til at skiva blir stående helt der oppe med Reign in Blood og South of Heaven. Likevel er det jaggu godt å ha Slayer tilbake.

• 4/5 Consequenceofsound.net
• 4/6 Dagbladet
• 5/6 Dagsavisen
• 5/6 Imhotep
• 8/10 Musikknyheter.no
• 5/6 Nettavisen/Side2
• 7.3/10 Pitchfork
• 5/6 VG

Se også Pyros World Painted Blood låt for låt

Fakta:

www: www.myspace.com/slayer

Slayers YouTube kanal

Utgitt: 3. november 2009

Label: American

Spor:

1 World Painted Blood 5:53
2 Unit 731 2:39
3 Snuff 3:42
4 Beauty Through Order 4:36
5 Hate Worldwide 2:55
6 Public Display of Dismemberment 2:34
7 Human Strain 3:09
8 Americon 3:22
9 Psychopathy Red 2:26
10 Playing With Dolls 4:13
11 Not of This God 4:20

Legendariske, dog oppløst siden 2005, nå gjenforente (semi-permanent?) From Ashes Rise spiller på Punk Illegal Festival 6.

Sted: Munkedal i Sverige 11-12 juni 2010.

Noen skikkelig flinke nordmenn klarer sikkert å booke dette geniale bandet til Oslo og Norge igjen?

Vi krysser fingre og tær.

myspace.com/fromashesrise

Snadder-crust

Crust er tross alt den nye vinen, og Eskatol kan lett nå et bredt publikum i noe en smal genre. Saft suse for en debut.

Fakta:

www: myspace.com/beyondtheeskatol

Utgitt: 30.11 2009

Label: Diger / Tiger

Spor:

01: Dype spor
02: Frierferd
03: Hevn
04: Siste dans
05: Blindveier
06: Med knyttet hånd
07: Hellig system
08: Fane av løgner
09: Eksistensur
10: En krypende frykt
11: Kneblet
12: Mørkeredd
13: Med makt
14: Synkende skip

Rating: 5 out of 6 stars

“Applaus!”

Polar Bear Club stiller seg bredbeint et sted midt mellom post-hardcore, alternativ rock, melodiøs hardcore punk og indie.

Med hint til sene 90-tallshelter som Hot Water Music og At the Drive-In, og en smule av ømheten til The Mars Volta, er de på sitt andre album blitt et band å regne med.

“Chasing Hamburg” byr på fin dynamikk, med stillfarne partier og mer eksplisitte og kraftfulle uttrykk. Det er klart som vievann at polarbjørnene nytes aller best når de ikke legger fingrene imellom, men trøkker på med fullt øs pøs.

Det som gjør at plata vokser for hver gjennomlytting er bandets grunnleggende forståelse og ferdigheter for øvelsen “Zen og kunsten å variere”, som kort oppsummert kan beskrives slik:
1: Ikke overdriv.
2: Ikke dra ting ut i langdrag.
3: Gjør det enkelt og greit.

Dette er forøvrig en øvelse langt over gjennomsnittet av band som forsøker seg i tryner ettertrykkelig på.

I tillegg kommer den slett ikke ueffne evnen til å skrive låter som det er mulig å synge med på og huske.

Applaus!
Se og hør Polar Bear Club – Light of Local Eyes:

Fakta og statistikkavdelingen

Utgitt: 8. september 2009

Sted: Rochester & Syracuse, New York

Label: Bridge 9 / Indie

www: myspace.com/polarbearclub
 

Spor:

1) See The Wind
2) Living Saints
3) Boxes
4) Take Me To The Town
5) Drifting Thing
6) Light Of Local Eyes
7) Song To Persona
Old Fisher Burial Ground
9) One Hit Back
10) Chasing Hamburg

“Et smykke”

“Blue Record” er et smykke av mesterlig utført hard rock.

Baroness’ originale sørstatsmiks av kompromissløs og progressiv psykedelisk doom og sludge er gjennomført på en kommersielt sett enestående måte.

Dette er steinhard popmusikk på sitt aller beste. Skjønt, pop og pop. Populært er det i hvert fall, de fleste anmeldelsene er euforiske, og det med god grunn.

Baroness sammenliknes naturlig nok ofte med “storebrødrene” og delstatskollegene Mastodon, men må ses på som en egen, litt mindre sær lillebror. Denne lillebroren har nå har levert et realt “feel good metal album of the year”. Sammenlikningene som er gjort med så forskjellige størrelser som QOTSA og The Beatles er heller ikke helt søkt.

“Blue Record” er mindre aggressiv enn debutskiva “Red Album“, men fortsatt utfordende nok til at den tåler et hundretalls gjennomhøringer. Den er aldri utfordrende på en dillete, arty-farty-tidssløsende måte. Det er akkurat passe med avbrekk, psykedelia, prog og sluggerock, og fullt av melodier, middelalderske gitartemaer og variasjoner over tema.

Fantastiske låter som “Steel that Sleeps the Eye”, “Swollen and Halo”, “The Sweetest Curse” og “The Gnashing” bidrar til at skiva når opp til nevnte Mastodons nivå, og gjør “Blue Records” til en verdig konkurrerent til tittelen “Årets metalalbum”.

Dersom du er enig i en eller flere av disse påstandene:

a) Pelican bør snart begynne å synge
b) Mastodon blir for hardt
c) QOTSA har tapt seg i dette årtusenet
d) Isis er for sært

så er dette albumet du har våte drømmer om.

Det norske språket blir litt smått noen ganger. Hadde dette vært tysk kunne det stått “wundershön” og “herlich” uten at det ble klissete. “Vidunderlig” og “herlig” passer litt dårlig om metal, men skitt au. Dette er tross alt et vidunderlig og herlig album.

Du har skjønt det nå, eller? Hva venter du på? Sitt ikke her og kast bort tiden din, løp og kjøp, for eksempel på Tiger. Til og med coveret er superdupert, og gjenspeiler på en treffende måte skivas innhold og tittel.

I en begrenset periode ligger hele skiva på myspace.com/yourbaroness.

Nyt Baroness video “A Horse Called Golgotha”

Noen anmeldelser:

• 4.5/5 sputnikmusic.com
• 9/10 zmemusic.com
• 8/10 popmatters.com
• 10/10 musikknyheter.no

Fakta- og statistikkavdelingen:

www: www.myspace.com/yourbaroness

Label: Relapse/VME

Utgitt: 12. oktober 2009

Spor:

1 Bullhead’s Psalm 1:20
2 The Sweetest Curse 4:30
3 Jake Leg 4:23
4 Steel That Sleeps the Eye 2:38
5 Swollen and Halo 6:35
6 Ogeechee Hymnal 2:35
7 A Horse Called Golgotha 5:21
8 O’er Hell and Hide 4:22
9 War, Wisdom and Rhyme 4:25
10 Blackpowder Orchard 1:00
11 The Gnashing 4:17
12 Bullhead’s Lament 2:59

“Katatonia tar en Coldplay”

Det er neppe tilfeldig at “Night Is the New Day” lanseres på høsten. For dette er dystre saker, som skapt for en mørk og depressiv årstid.

Det åpner riktignok ganske oppløftende, i kjent Katatonia-tralt med “Forsaker” og “The Longest Year”. Dog må “The Longest Year” være det mest kommersielle bandet har gjort, og minner litt om en utgave av landsmennene Kent, med smått irriterende generiske synth loops, som også går igjen ved flere anledninger over hele skiva.

På spor tre og fire (”Idle Blood” og “Onward Onto Battle”) tar bandet en mer doomy og mørk, poppete og progressiv vei videre. Sikkert til glede for Opeth fans og/eller nye lyttere, men til delvis irritasjon for andre. Sånn fortsetter det, med avveksling mellom det innadvente og lavmælte, og det mer metallorienterte. Katatonia tar rett og slett en Coldplay.

Alt i alt blir det for mye mumlig, og for lite utagering. At Mikael Akerfeldt i Opeth utroper dette til tiårets heavyskive er illevarslende i seg selv.

Noe av det som gjør Katatonia til et spesielt band er variasjonen mellom rolige partier, prog, og de mer tilgjengelige rock/metall partiene med innslag av harmonier og disharmonier.Dette er fortsatt til stede, men så var det dette med “kjernevirksomhet” da. Her har bandet beveget seg for langt vekk fra kjernen sin, og dermed fjernet seg for langt fra det de er aller best på.

For all del, “Night Is the New Day” er tidvis strålende og vel verdt å høre. Vokalprestasjonene til Jonas Renkse er på et nytt nivå, men skiva fremstår alt i alt som en litt søvndyssende nedtur etter den fenomenale “Viva Emptiness” og den ikke fulllt så fenomenale men vellykkede “The Great Cold Distance”.

Fakta:

www: http://katatonia.com/ www.myspace.com/katatonia

Label: Peaceville/Tuba

Utgitt: 2. november 2009

Spor:

1 Forsaker 4:04
2 The Longest Year 4:37
3 Idle Blood 4:21
4 Onward Into Battle 3:49
5 Liberation 4:16
6 The Promise of Deceit 4:15
7 Nephilim 4:25
8 New Night 4:25
9 Inheritance 4:28
10 Day & Then the Shade 4:26
11 Departer 5:27

Papegøye headbanger til Children of Bodoms “Hate me!”

Kakadue headbanger til Cannibal Corpse “Make the suffer”: