Rating: 





Enslaved nyter stor, på grensen til enorm, respekt. Bandet er blant de norske black metal pionerene, og er et fenomenalt liveband. “Isa” var et innovativt black/prog mesteverk.
Derfor er skuffelsen og undringen over “Vertebrae” så sterk. Det er ikke noe alvorlig galt med “Vertebrae”, det er bare det at albumet i sin progressive søken paradoksalt nok litt for ofte blir litt for kjedelig, vandrende og uengasjerende.
Jeg var rett og slett i tvil om jeg skulle gidde å høre skiva nok ganger til å skrive om den. Men det ble flere forsøk, og det kan rett og slett være en tålmodighetsøvelse å komme seg gjennom hele albumet som en helhet.
Nå trenger ikke alt treffe på første forsøk, men vi snakker tross alt ikke om kunstjazz heller.
Såvisst er det fete riff og tema å glede seg over, men det er til gjengjeld såpass mye halvsær og halvdøv progg å drøvtygge, at det hele blir en svært blandet fornøyelse / fordøyelse. Dette er rett og slett en skive som trenger dedikerte fans og et høyt antall gjennomspillinger i lukkede rom for å krype skikkelig under huden.
En lang digresjon på tampen, men likevel: hvorfor får norske black metal band nesten aldri dårlig kritikk i norsk presse? De fleste norske anmeldelser er svært positive til “Vertebrae”, det er mulig det er meg det er noe feil med, men er ikke dette strengt tatt ett steg frem og to tilbake for Enslaved?
Med unntak av Panorama og Haugesunds avis kastes det femmere over en lav sko over denne relativt sære Enslaved-skiva. Jo da, vi bor i et lite land, og du ser det samme fenomenet for eksempel i norsk film. Men jeg har vondt for å tro at så mange norske kritikere faktisk kommer til å holde denne skiva såååå høyt om et års tid.
Det er langt mellom Stein Østbø-sitatene på denne bloggen, men her har mannen et par-tre poeng:
… bandets progressive elementer er ytterligere forsterket siden sist – kanskje som en følge av at Tool-protesjé Joe Barresi har hatt hendene på prosjektet. Hans fingeravtrykk ligger tykt utenpå en låt som «Center», men bidrar likevel til å gjøre denne platen i overkant schizofren. Den sakrale delen av instrument- og vokalarbeidet kommer i litt for stor grad i skyggen av Grutles klassiske strupevokal og de frenetiske partiene der Enslaved riffer seg suggererende og skremmende tilbake til den dystreste delen i sin egen black metal-historie. Da er Enslaved direkte overveldende – slik vi vil ha dem hele tiden.
En annen presis anmeldelse fra MetalKult:
So I say get Vertebrae and listen to it a lot. Over and over again. And listen to it on headphones. As with all classic Enslaved records, it seems to get better over time. So if you’re like me and miss some of its nuances at first, don’t be disappointed, because one day down the road it’s going to hit you. And when it does creep up on you, well, don’t say I didn’t warn you.
Norske anmeldelser:
- 5/6 i Aftenposten
- 5/6 i Dagbladet
- 3/6 i Haugesunds avis
- 9/10 på Heavymetal.no
- 7.5/10 i Metal-norge.com
- 5/6 på Musiq.no
- 3/6 i Panorama
- Puls
- 4/6 i VG
Fakta:
Utgitt: 26 september 2008
Label: Nuclear Blast / Indie
www: enslaved.no / MySpace/enslaved
Spor:
1 Clouds 6:08
2 To the Coast 6:27
3 Ground 6:37
4 Vertebrae 5:00
5 New Dawn 5:22
6 Reflection 7:44
7 Center 7:32
8 The Watcher 4:11


0 kommentarer til “Enslaved: Vertebrae”
Skriv en kommentar