Rating: 
“Hardere enn forgjengeren Deliver Us…”
Prøv dette hjemme: Spill først At The Gates 14år gamle genredefinerende klassiker “Slaughter of The Soul”. Spill så umiddelbart “Eternal Return”. Jo da, det går en linje her; en rød trå om du vil.
Det finnes dog en del “ekte” metallskaller som får kløe og utslett av hele genren melodic death metall (MDM; akronym må det jo være). Det er forsåvidt forståelig dersom all melodi er fy, og alt skal være nekro, kaldt og ondt. En del andre metallhuer liker som kjent variasjon.
La gå at Darkest Hour ikke nødvendigvis bringer så mye nytt til torgs, men death metallen er i det minste frisk og melodiøs, gitarsolene episke, og borte er den rene vokalen fra tidligere utgivelser.
Eternal Return er en del hardere enn forgjengeren Deliver Us, og kvalitetsmessig nesten på høyde med “Undoing Ruin”, som forøvrig står som en påle på metalltorget. Noe ensformig tromming, og et par middelmådige låter trekker litt ned, men savner du nevnte At The Gates, er du skuffet over Unearth eller bare lei av at In Flames bare blir mer og mer kommersielle bør du kunne trøste deg med Darkest Hour.
Hvordan noen kan klassifisere dette som metalcore er lett ubegripelig, men folk er som kjent rare. Kanskje du kan forklare det? (Ikke dermed sagt at du er rar).
Denne karen kan betydelig mer enn meg om Darkest Hour, og han er rimelig happy med Eternal Return:
Ikke overbevist? Kos deg med en god gammal Darkest Hour schläger – “The Sadist Nation”:
På Victory Records kan du forøvrig lovlig laste ned tre spor fra “Undoing Ruin”.
Fakta:
Utgitt: 23. juni
Label: Victory Records
Spor:
1. Devolution Of The Flesh
2. Death Worship
3. The Tides
4. No God
5. Bitter
6. Blessed Infection
7. Transcendence
8. A Distorted Utopia
9. Black Sun
10. Into The Grey
0 kommentarer til “Darkest Hour: Eternal Return”
Skriv en kommentar