Rating: 






Jo da, det er deilig med pompøs og progressiv hard stadionrock. Coheed and Cambira trykker skamløst på de rette 80-tallsknappene, og på sitt beste er “No World for Tomorrow” en nytelse i følsom rock.
“No World for Tomorrow” er et hakk mer kommersiell enn forgjengeren “Good Apollo, I’m Burning Star IV…”, som var litt råere, litt særere og egentlig litt mer spennende. Noe av det som gjør Coheed and Cambria til et spesielt band er nettopp det å tørre å være litt sære og annerledes. Det er ikke noe galt med kommersiell rock, men i på “No World for Tomorrow” blir det til tider litt i overkant mye smørsang og lite progresjon.
Det er ikke stort å høre til hardcorehistorikken bandets nye trommis Chris Pennie har med seg fra Dillinger Escape Plan, selv om også Coheed and Cambira eksperimenterer. At NRKs og JR Ewings Erlend Mokkelbost mener Coheed and Cambira er et “elendig drittband” og skylder på Coheed and Cambria for at JR Ewing ble oppløst er interessant i seg selv, like mye som det er tragikomisk.
Alt i alt en helt ok skive, som ikke når helt opp til forgjeneren.
Relaterte saker du kanskje vil lese:
0 kommentarer til “Coheed and Cambria: No World for Tomorrow (2007)”
Skriv en kommentar