Headbangers blogg

For en dag (og kveld) det var! Kjapp rekapitulering noen uker etter:

Dillinger Escape Plan var et mildt sagt aktivt band på scenen. Sampilt som få, vill herjing, hopping og skriking. Imponerende at de klarer å høres så bra ut, med det aktivitetsnivået de hadde. De musikalske krumspringene ble med andre ord pent fulgt opp live. Det var et teknisk og kunstnerisk perfekt sett, men kanskje litt i strengeste laget for den gemene publikummer som hadde kommet for å nikke til Clutch. Rating:

Etter Dillinger var det tid for Clutch, og uttrykk som nedtur er ikke riktig å bruke. Clutch er jo en helt annen kopp te, der Dillinger Escape Plan er Absinth. Clutch’ feteste album må være det selvtitulerte, selv om mye gromt er laget etter den tid. Clutch var såklart groovy, men litt i chilleste laget etter utblåsningen til Dillerne. Rating:

Fortsett å lese ‘Oslo Live Festival: Clutch, Dillinger Escape PLan og Totalt Jävla Mörker’

Rating:

Feiende flott kristen metalcore fra War of Ages. Mer metall enn hardcore, og med et visst særpreg i forhold til mange andre tretten-på-dusinet-metalcore-band. War of Ages er riktig nok født og oppvokst i den samme gata som Unearth og As I Lay Dying, men har et eget musikalsk uttrykk. De melodiøse gitarsoloene er mange og lange, og med en andregitar som ikke er alt for nedstemt gir dette bandet et til tider nesten bluesaktig metalluttrykk.

Et interessant paradoks med nåtidens kristne metalband (mange metallhuer hever et øyebryn eller to når over kristne metalband) er at de gjerne spiller på de samme imagemessige faktorene som sine ikke-kristne/anti-kristne musikalske kolleger: hodeskaller, barske logoer og blodige covere. Det var noe annet med Stryper, men tidene forandrer seg.

Nok prat, se heller videoen “Strength Within”: