Endelig er bønnene oppfylt, her er klassikeren “Evil Undead” fra bandets første demo “Why” fra 1988.

Hvor og når klippet er fra er uvisst, men vet kanskje du? Kan det være Bootleg, eller var scenen der lavere?

Etter den ganske intetsigende “Christ Illusion” er det en fryd å høre Slayer av til dels godt gammelt merke.

Det vil si actionpakket premium thrash og crossover i høyt tempo, med noen roligere partier her og der.

Første gjennomlytting satt små spor, men skiva evner å vokse, noe som kjent er et godt tegn.

Samtidig som dette utvilsomt høres ut som Slayer, er de ikke fremmed for nye ideer, som på den (blant fansen) kontroversielle “Americon”.

Er det bare mine ører, eller er det litt færre sure gitarsoloer enn i gamle dager? Og mer melodi i vokalen til Tom Araya?

Tekstene er som vanlig fulle av hverdagstrivialiteter, familieverdier og kos (rajjt).

Det er noen spor med klassikerpotensiale her, som “Hate Worldwide”, men ikke nok til at skiva blir stående helt der oppe med Reign in Blood og South of Heaven. Likevel er det jaggu godt å ha Slayer tilbake.

• 4/5 Consequenceofsound.net
• 4/6 Dagbladet
• 5/6 Dagsavisen
• 5/6 Imhotep
• 8/10 Musikknyheter.no
• 5/6 Nettavisen/Side2
• 7.3/10 Pitchfork
• 5/6 VG

Se også Pyros World Painted Blood låt for låt

Fakta:

www: www.myspace.com/slayer

Slayers YouTube kanal

Utgitt: 3. november 2009

Label: American

Spor:

1 World Painted Blood 5:53
2 Unit 731 2:39
3 Snuff 3:42
4 Beauty Through Order 4:36
5 Hate Worldwide 2:55
6 Public Display of Dismemberment 2:34
7 Human Strain 3:09
8 Americon 3:22
9 Psychopathy Red 2:26
10 Playing With Dolls 4:13
11 Not of This God 4:20

Snadder-crust

Crust er tross alt den nye vinen, og Eskatol kan lett nå et bredt publikum i noe en smal genre. Saft suse for en debut.

Fakta:

www: myspace.com/beyondtheeskatol

Utgitt: 30.11 2009

Label: Diger / Tiger

Spor:

01: Dype spor
02: Frierferd
03: Hevn
04: Siste dans
05: Blindveier
06: Med knyttet hånd
07: Hellig system
08: Fane av løgner
09: Eksistensur
10: En krypende frykt
11: Kneblet
12: Mørkeredd
13: Med makt
14: Synkende skip

“Et smykke”

“Blue Record” er et smykke av mesterlig utført hard rock.

Baroness’ originale sørstatsmiks av kompromissløs og progressiv psykedelisk doom og sludge er gjennomført på en kommersielt sett enestående måte.

Dette er steinhard popmusikk på sitt aller beste. Skjønt, pop og pop. Populært er det i hvert fall, de fleste anmeldelsene er euforiske, og det med god grunn.

Baroness sammenliknes naturlig nok ofte med “storebrødrene” og delstatskollegene Mastodon, men må ses på som en egen, litt mindre sær lillebror. Denne lillebroren har nå har levert et realt “feel good metal album of the year”. Sammenlikningene som er gjort med så forskjellige størrelser som QOTSA og The Beatles er heller ikke helt søkt.

“Blue Record” er mindre aggressiv enn debutskiva “Red Album“, men fortsatt utfordende nok til at den tåler et hundretalls gjennomhøringer. Den er aldri utfordrende på en dillete, arty-farty-tidssløsende måte. Det er akkurat passe med avbrekk, psykedelia, prog og sluggerock, og fullt av melodier, middelalderske gitartemaer og variasjoner over tema.

Fantastiske låter som “Steel that Sleeps the Eye”, “Swollen and Halo”, “The Sweetest Curse” og “The Gnashing” bidrar til at skiva når opp til nevnte Mastodons nivå, og gjør “Blue Records” til en verdig konkurrerent til tittelen “Årets metalalbum”.

Dersom du er enig i en eller flere av disse påstandene:

a) Pelican bør snart begynne å synge
b) Mastodon blir for hardt
c) QOTSA har tapt seg i dette årtusenet
d) Isis er for sært

så er dette albumet du har våte drømmer om.

Det norske språket blir litt smått noen ganger. Hadde dette vært tysk kunne det stått “wundershön” og “herlich” uten at det ble klissete. “Vidunderlig” og “herlig” passer litt dårlig om metal, men skitt au. Dette er tross alt et vidunderlig og herlig album.

Du har skjønt det nå, eller? Hva venter du på? Sitt ikke her og kast bort tiden din, løp og kjøp, for eksempel på Tiger. Til og med coveret er superdupert, og gjenspeiler på en treffende måte skivas innhold og tittel.

I en begrenset periode ligger hele skiva på myspace.com/yourbaroness.

Nyt Baroness video “A Horse Called Golgotha”

Noen anmeldelser:

• 4.5/5 sputnikmusic.com
• 9/10 zmemusic.com
• 8/10 popmatters.com
• 10/10 musikknyheter.no

Fakta- og statistikkavdelingen:

www: www.myspace.com/yourbaroness

Label: Relapse/VME

Utgitt: 12. oktober 2009

Spor:

1 Bullhead’s Psalm 1:20
2 The Sweetest Curse 4:30
3 Jake Leg 4:23
4 Steel That Sleeps the Eye 2:38
5 Swollen and Halo 6:35
6 Ogeechee Hymnal 2:35
7 A Horse Called Golgotha 5:21
8 O’er Hell and Hide 4:22
9 War, Wisdom and Rhyme 4:25
10 Blackpowder Orchard 1:00
11 The Gnashing 4:17
12 Bullhead’s Lament 2:59

“Katatonia tar en Coldplay”

Det er neppe tilfeldig at “Night Is the New Day” lanseres på høsten. For dette er dystre saker, som skapt for en mørk og depressiv årstid.

Det åpner riktignok ganske oppløftende, i kjent Katatonia-tralt med “Forsaker” og “The Longest Year”. Dog må “The Longest Year” være det mest kommersielle bandet har gjort, og minner litt om en utgave av landsmennene Kent, med smått irriterende generiske synth loops, som også går igjen ved flere anledninger over hele skiva.

På spor tre og fire (”Idle Blood” og “Onward Onto Battle”) tar bandet en mer doomy og mørk, poppete og progressiv vei videre. Sikkert til glede for Opeth fans og/eller nye lyttere, men til delvis irritasjon for andre. Sånn fortsetter det, med avveksling mellom det innadvente og lavmælte, og det mer metallorienterte. Katatonia tar rett og slett en Coldplay.

Alt i alt blir det for mye mumlig, og for lite utagering. At Mikael Akerfeldt i Opeth utroper dette til tiårets heavyskive er illevarslende i seg selv.

Noe av det som gjør Katatonia til et spesielt band er variasjonen mellom rolige partier, prog, og de mer tilgjengelige rock/metall partiene med innslag av harmonier og disharmonier.Dette er fortsatt til stede, men så var det dette med “kjernevirksomhet” da. Her har bandet beveget seg for langt vekk fra kjernen sin, og dermed fjernet seg for langt fra det de er aller best på.

For all del, “Night Is the New Day” er tidvis strålende og vel verdt å høre. Vokalprestasjonene til Jonas Renkse er på et nytt nivå, men skiva fremstår alt i alt som en litt søvndyssende nedtur etter den fenomenale “Viva Emptiness” og den ikke fulllt så fenomenale men vellykkede “The Great Cold Distance”.

Fakta:

www: http://katatonia.com/ www.myspace.com/katatonia

Label: Peaceville/Tuba

Utgitt: 2. november 2009

Spor:

1 Forsaker 4:04
2 The Longest Year 4:37
3 Idle Blood 4:21
4 Onward Into Battle 3:49
5 Liberation 4:16
6 The Promise of Deceit 4:15
7 Nephilim 4:25
8 New Night 4:25
9 Inheritance 4:28
10 Day & Then the Shade 4:26
11 Departer 5:27

Papegøye headbanger til Children of Bodoms “Hate me!”

Kakadue headbanger til Cannibal Corpse “Make the suffer”:

“Temmelig unike saker”

Hatter og høy! Ut av det blå stormer, gynger, spytter og freser Doomriders; et olmt beist av høypotent hardcore heavy stoner death’n roll.

Hell yeah! Det er akkurat like blodfett og blodharry som det høres ut, og gir deg lyst til å fremskynde førtiårskrisa så du kan kjøpe den feite harry Harlyen, kåbbåi boots og frynsejakke, og leke easy rider.

Doomriders består av blant andre vokalist Nate Newton fra Converge på vokal og Cave Ins JR Conners. I motsetning til en lang lang rekke andre “supergrupper” snakker vi her om K V A L I T E T med store bokstaver og mellomrom mellom bokstavane.

“Darkness Come Alive” utgis av Converges egen label Deathwish, og er en skive som blander klassisk rocknroll med møkkete stoner metall og hardcore på en sjeldent heldig måte. Entombed på sitt mest rocka møter Sick of it All, Samhain og tidlig Danzig! Temmelig unike saker, egentlig. Til tider intenst og tungt, melodiøst og hardt på en old skool måte.

Selv om ikke alle de 17 sporene på skiva holder like høy kvalitet bør du sjekke ut høydepunkter som “Lions”, “Come Alive”, “Heavy Lies the Crown” og “Bear Witness”. Because you’re worth it.

Doomriders: Darkness Come Alive live:

Fakta faen:

World wild web: www.myspace.com/doomriders

Label: Deathwish / Tuba

Utgitt: 29. september 2009

Spor:

1. Fade from Black
2. Heavy Lies the Crown
3. Bear Witness
4. Knife Wound
5. Come Alive
6. Night Howler
7. Crooked Path
8. Lions
9. The Equalizer
10. Night Lurker
11. Jealous God
12. Mercy
13. Night Beckons
14. Blood Avenger
15. Bloodsucker
16. Untitled
17. Rotter

Rating: 4.5 out of 6 stars

“Flott progressiv melodeath”

Insomnium smører tjukt med gitarer og synth oppå et lag progressiv og deilig melodiøs (death) metal fra de finske skoger.

På sitt beste tilbyr Insomnium feiende flott og fengende dynamisk melodeath i Dark Tranquillity-gata, som på “Against the Stream”, “Down With the Sun” og “The Harrowing Years” .

På  “Where the Last Wave Broke” ødelegger imidlertid et litt for sukkersøtt refrengene med überfølsom clean vokal.

Insoimnium går seg også tidvis bort i skogen på skivas lengste spor “The Lay of Autumn”, og ser ikke landskapet for bare trær når de forelsker seg blindt i progresjon for progresjonens skyld. Det er som kjent ikke all progginga som er gull, selv om det er kjekt med litt avkobling innimellom. Kvaliteten på avslutingssporet “Weighted Down With Sorrow” er heller ikke helt på topp.

Men alt i alt er “Across the Dark” et album som tåler å bli spilt mye.

Norske anmeldelser:

• 6/6 i Imhotep

• 5/6 i Scream

Fakta

MySpace: myspace.com/insomniumband

Utgitt: 21. september 2009

Label: Candlelight/Tuba

Spor:

1 Equivalence 3:18
2 Down With the Sun 4:24
3 Where the Last Wave Broke 5:03
4 The Harrowing Years 6:40
5 Against the Stream 6:12
6 The Lay of Autumn 9:09
7 Into the Woods 5:09
8 Weighted Down With Sorrow 5:52

“En sterk kandidat til årets metal-album…”

Progressiv og episk mørk, mektig og melodiøs death metal fra Australia?

Slik er det altså fatt: Et metalband som er Progressivt med stor P, og melodiøst, mektig og mørkt med mega M fra Australia med abnorm A står bak en forbløffende utgivelse; en sterk kandidat til årets metal-album.

Det fra et band de færreste, muligens med unntak av de virkelige metal-nerdene, har hørt om her på berget.

Laaange låter, kremfeite riff toppet med majestetiske soloer og, aggressiv vokal, avbrutt av rolige partier smelter  sammen til et deilig stykke metalkunst.

Be’lakor får litt pes for at det er vanskelig å skille låtene fra hverandre, men det tar du rennefart og hopper over; Om du liker melodiøs death metal med mye action, for eksempel Amon Amarth og/eller Opeth vil du bange skallen din til nakken ryker når du hører Be’lakor.

Dette er neppe verdens enkleste skive å få kjøpt i din lokale sjappe, men prøv iTunes. Du angrer neppe.

Avdeling for fakta:

www:www.myspace.com/belakor

“Be’lakor” er forøvrig en demon (seff) i Warhammer. Så vet du det og.

Utgitt: 20. juni 2009

Label: Prime Cuts

1 Venator 8:38
2 From Scythe to Sceptre 6:58
3 Outlive the Hand 8:39
4 Sun’s Delusion 9:10
5 Held in Hollows 7:24
6 Husks 2:48
7 Aspect 5:52
8 Countless Skies 10:01

“Hardere enn forgjengeren Deliver Us…”

Prøv dette hjemme: Spill først At The Gates 14år gamle genredefinerende klassiker “Slaughter of The Soul”. Spill så umiddelbart “Eternal Return”. Jo da, det går en linje her; en rød trå om du vil.

Det finnes dog en del “ekte” metallskaller som får kløe og utslett av hele genren melodic death metall (MDM; akronym må det jo være). Det er forsåvidt forståelig dersom all melodi er fy, og alt skal være nekro, kaldt og ondt. En del andre metallhuer liker som kjent variasjon.

La gå at Darkest Hour ikke nødvendigvis bringer så mye nytt til torgs, men death metallen er i det minste frisk og melodiøs, gitarsolene episke, og borte er den rene vokalen fra tidligere utgivelser.

Eternal Return er en del hardere enn forgjengeren Deliver Us, og kvalitetsmessig nesten på høyde med “Undoing Ruin”, som forøvrig står som en påle på metalltorget. Noe ensformig tromming, og et par middelmådige låter trekker litt ned, men savner du nevnte At The Gates, er du skuffet over Unearth eller bare lei av at In Flames bare blir mer og mer kommersielle bør du kunne trøste deg med Darkest Hour.

Hvordan noen kan klassifisere dette som metalcore er lett ubegripelig, men folk er som kjent rare. Kanskje du kan forklare det? (Ikke dermed sagt at du er rar).

Denne karen kan betydelig mer enn meg om Darkest Hour, og han er rimelig happy med Eternal Return:

Ikke overbevist? Kos deg med en god gammal Darkest Hour schläger – “The Sadist Nation”:

På Victory Records kan du forøvrig lovlig laste ned tre spor fra “Undoing Ruin”.

Fakta:

www:.myspace.com/darkesthour

Utgitt: 23. juni
Label: Victory Records

Spor:

1. Devolution Of The Flesh
2. Death Worship
3. The Tides
4. No God
5. Bitter
6. Blessed Infection
7. Transcendence
8. A Distorted Utopia
9. Black Sun
10. Into The Grey