Headbangers blogg

Rating: Konsert: The Cure, Oslo Spektrum 11.02.2008. Noen ganger er det lurt å gi seg mens leken er god. Robert Smith og resten av The Cure hadde ingen planer om å ta kvelden tidlig på sitt første Oslo-besøk på16 år, som resulterte i en rekordlang konsert på tre(!) timer. I og for seg positivt at bandet gidder, men når settlisten består av litt for mye rask og rusk i lavt tempo blir det festen snudd til et middelmådig nachspiel.  

Å se The Cure i Oslo for første gang på 16 år var nemlig en merkverdig opplevelse. En drøss med hits, et utsolgt Spektrum og dedikerte fans burde sørge for at stemningen sto i taket, men store deler av publikum, også de foran scenen, var usedvanlig avventede og tamme store deler av konserten. Det var til og med mer trøkk da Bob Dylan spilte samme sted.

Noe av årsaken, i tillegg til nevnte settliste, må lydbildet ta. Det manglet mye på finesser og detaljer, Smith sang til tider småsurt og med lite diksjon, og rytmeseksjonen tar seg lovlig store friheter fra originalen. Ja, sammenlikningen med Bob Dylan er ikke så søkt her heller.

The Cure har så mye å by på, men tre timer ble bare for mye. Krampa tar beina (sittetribunene på Spektrum er drepen for oss over 15 år / høyde over 160 cm / BMI over 25)  og fugleperspektivet blir kjedelig i lengden. Saltstøttene i The Cure forbrenner ikke noen unødige kalorier i løpet av en konsert, og noen munndiare har de heller ikke, så man skal være skikkelig blodfan for å stortrives så lenge.

Endelig en gladmelding i rekken av band som legger opp: Emo / Hardcore / Punk-favorittene Hot Water Music gjenforenes. B-side , raritet- og samleskiva Till the Wheels Fall Off er like rundt hjørnet. Livedatoer likeså.

I mellomtiden er det bare kose seg med Remedy fra “Caution” på video:

Rating:

If I make it to heaven. I may bee as bloody as hell. ‘Cause I’m in the wrong body…

Det handler om himmelen, død, synd og fortapelse, og om Gud som sover. Men nei, det er ikke satanrock.

Der debutalbumet “Son, I Loved You at Your Darkest” bød på nyskapende, progressiv screamo med sterke refreng og kontraster, høres det nå ut som kristne bandet alt har tatt steget ned i skyggenes dal. “Come Now, Sleep” er nemlig depressiv, skyggefull og dynamisk emo på store doser valium. Bandet bråvåkner fra den dype søvnen når du minst aner det, og trykker til, dog uten at det blir rått eller brutalt.

As Cities Burn har tatt en musikalsk u-sving, men er fortsatt verdt å høre på for de som tåler kristen emo. Dette er en skive laget av dyktige håndverkere som kan kunsten å skrive interessante, vakre låter med fine melodilinjer, og som byr på overraskelser i fleng. Musikken har mange aspekter og kan til tider gi flashback til gammel Kent, som på “Clouds”, noe som for mange nok er like attråverdig som en julaften med Mulla Krekar som nissefar.

Trivia: bandet satt rekord i å legge opp tidlig, allerede etter debutplata, men ombestemte seg, byttet bassist og vokalist, og tar vel nå det vi kan kalle for en plate av gangen.

Video: “The Widow” fra forrige skiva, “Son I Loved at Your Darkest”:

Et enestående band kaster inn håndklet etter et tiår. De to siste utgivelsene “Mercy” og “Up in Them Guts” er to perler av intrikat, skitten, og emosjonell hardcore med fascinerende låtoppbygging. På toppen av kransekaka har de lagt noen soul-inspirerte melodinjer, som gjør at de kan minne om den degenererte tvillingbroren til Afghan Whigs. Men nå er det altså over. Først skal det turneres, så er det slutt. Med litt flaks kommer de kanskje til Norge. Det er lov å håpe og be alt det remmer og tøy kan holde.

Fra pmfs.net:

Hello everybody,
It’s true. Planes Broke up but are still fucking.
Cheers, Gared

p.s. our official statement written by Mikey is as follows…..

There are many reasons why we’ve decided to move on. Financial strain, family obligations, etc. But truly, we just felt it was time. Our love for each other and our music has not diminished. It will always be there. I have no doubt that we could continue to write balls to the wall music. Maybe someday, but for now, it’s just time for change.
Chuck and Neil will continue to blow minds with their band, “Git Some”. Gared will be writing/performing as “Hawks and Doves”. (in collaboration with Matt Bellinger formally of Planes’s) He also is putting together another band with some familier faces called HEXES. I will be moving to Chicago to be closer to family, hopefully starting a band there with some old friends, and probably going back to school to pursue my science career.
We’d like to thank everyone who has supported us through the years. The bands that we’ve toured with will always hold a special place in our hearts. To our committed friends and family who’ve helped establish us, words cannot express our appreciation. And to the many steadfast fans and friends whom we’ve met on the road, thank you for your love and devotion. One of the hardest things is realizing that we may not get to see you as often as in the past. So make sure you come to see us in these final months!!
It’s been one hell of a ride! The past 10 years have flown by and we’ve had experiences we could never have dreamed of. Thank you all for being a part of it. And so, Farewell!! We’ll see you all soon in a city near you!!
Long Live Rock’n’Roll!!

Love Always,

Mike aka MONGO

Fy fasan ben reddick, dette er et skikkelig bedritent år med tanke på at Boysetsfire også har meldt om det samme.

“Fra “Mercy” – “Never Felt Prettier” video: