Papegøye headbanger til Children of Bodoms “Hate me!”

Kakadue headbanger til Cannibal Corpse “Make the suffer”:

Rating: 4.5 out of 6 stars

“Flott progressiv melodeath”

Insomnium smører tjukt med gitarer og synth oppå et lag progressiv og deilig melodiøs (death) metal fra de finske skoger.

På sitt beste tilbyr Insomnium feiende flott og fengende dynamisk melodeath i Dark Tranquillity-gata, som på “Against the Stream”, “Down With the Sun” og “The Harrowing Years” .

På  “Where the Last Wave Broke” ødelegger imidlertid et litt for sukkersøtt refrengene med überfølsom clean vokal.

Insoimnium går seg også tidvis bort i skogen på skivas lengste spor “The Lay of Autumn”, og ser ikke landskapet for bare trær når de forelsker seg blindt i progresjon for progresjonens skyld. Det er som kjent ikke all progginga som er gull, selv om det er kjekt med litt avkobling innimellom. Kvaliteten på avslutingssporet “Weighted Down With Sorrow” er heller ikke helt på topp.

Men alt i alt er “Across the Dark” et album som tåler å bli spilt mye.

Norske anmeldelser:

• 6/6 i Imhotep

• 5/6 i Scream

Fakta

MySpace: myspace.com/insomniumband

Utgitt: 21. september 2009

Label: Candlelight/Tuba

Spor:

1 Equivalence 3:18
2 Down With the Sun 4:24
3 Where the Last Wave Broke 5:03
4 The Harrowing Years 6:40
5 Against the Stream 6:12
6 The Lay of Autumn 9:09
7 Into the Woods 5:09
8 Weighted Down With Sorrow 5:52

“En sterk kandidat til årets metal-album…”

Progressiv og episk mørk, mektig og melodiøs death metal fra Australia?

Slik er det altså fatt: Et metalband som er Progressivt med stor P, og melodiøst, mektig og mørkt med mega M fra Australia med abnorm A står bak en forbløffende utgivelse; en sterk kandidat til årets metal-album.

Det fra et band de færreste, muligens med unntak av de virkelige metal-nerdene, har hørt om her på berget.

Laaange låter, kremfeite riff toppet med majestetiske soloer og, aggressiv vokal, avbrutt av rolige partier smelter  sammen til et deilig stykke metalkunst.

Be’lakor får litt pes for at det er vanskelig å skille låtene fra hverandre, men det tar du rennefart og hopper over; Om du liker melodiøs death metal med mye action, for eksempel Amon Amarth og/eller Opeth vil du bange skallen din til nakken ryker når du hører Be’lakor.

Dette er neppe verdens enkleste skive å få kjøpt i din lokale sjappe, men prøv iTunes. Du angrer neppe.

Avdeling for fakta:

www:www.myspace.com/belakor

“Be’lakor” er forøvrig en demon (seff) i Warhammer. Så vet du det og.

Utgitt: 20. juni 2009

Label: Prime Cuts

1 Venator 8:38
2 From Scythe to Sceptre 6:58
3 Outlive the Hand 8:39
4 Sun’s Delusion 9:10
5 Held in Hollows 7:24
6 Husks 2:48
7 Aspect 5:52
8 Countless Skies 10:01

“Hardere enn forgjengeren Deliver Us…”

Prøv dette hjemme: Spill først At The Gates 14år gamle genredefinerende klassiker “Slaughter of The Soul”. Spill så umiddelbart “Eternal Return”. Jo da, det går en linje her; en rød trå om du vil.

Det finnes dog en del “ekte” metallskaller som får kløe og utslett av hele genren melodic death metall (MDM; akronym må det jo være). Det er forsåvidt forståelig dersom all melodi er fy, og alt skal være nekro, kaldt og ondt. En del andre metallhuer liker som kjent variasjon.

La gå at Darkest Hour ikke nødvendigvis bringer så mye nytt til torgs, men death metallen er i det minste frisk og melodiøs, gitarsolene episke, og borte er den rene vokalen fra tidligere utgivelser.

Eternal Return er en del hardere enn forgjengeren Deliver Us, og kvalitetsmessig nesten på høyde med “Undoing Ruin”, som forøvrig står som en påle på metalltorget. Noe ensformig tromming, og et par middelmådige låter trekker litt ned, men savner du nevnte At The Gates, er du skuffet over Unearth eller bare lei av at In Flames bare blir mer og mer kommersielle bør du kunne trøste deg med Darkest Hour.

Hvordan noen kan klassifisere dette som metalcore er lett ubegripelig, men folk er som kjent rare. Kanskje du kan forklare det? (Ikke dermed sagt at du er rar).

Denne karen kan betydelig mer enn meg om Darkest Hour, og han er rimelig happy med Eternal Return:

Ikke overbevist? Kos deg med en god gammal Darkest Hour schläger – “The Sadist Nation”:

På Victory Records kan du forøvrig lovlig laste ned tre spor fra “Undoing Ruin”.

Fakta:

www:.myspace.com/darkesthour

Utgitt: 23. juni
Label: Victory Records

Spor:

1. Devolution Of The Flesh
2. Death Worship
3. The Tides
4. No God
5. Bitter
6. Blessed Infection
7. Transcendence
8. A Distorted Utopia
9. Black Sun
10. Into The Grey

Rating: 5 out of 6 stars

“Slike svensker det vil gamle Norge ha”

Etter 20 år i undergrunnen besitter svenske Necrophobic en god porsjon kred, men de er fortsatt nokså uhørt for det brede lag av metallhuer.

Det er strengt tatt unødvendig, for  “Death to All” kan nytes av de fleste som liker dødsmetallen sin svart, episk, brutal og melodiøs.

Etter hva som kan synes som et tiår med en solid en overdose av alt fra Gøteborg-metall,  metalcore og kjedelig black metal anbefales du herved noen timer i selskap med Necrophobics deilige, melodiøse old skool death/black metall uten  beintråkka klisjeer og generiske riff. For å si det med en gammel slager: “Slike svensker det vil gamle Norge ha”.

Et knippe virkelig herlige låter, som “Celebration of the Goat”, “Revelation 666″, “Wings of Death” og tittellåta trekker inntrykket rett opp, og gjør at skiva blir umiddelbart catchy og lettlikt. Et par spor, som bl.a. “The Tower” trekker imidlertid totalinntrykket ned, ellers ville skiva stått lett som en plett til en sekser.

Meningene er dog delte om hvor god denne skiva egentlig er, og bandet får litt surmaget kritikk for alt fra flat produksjon, bruk av pentagrammer til “feil metall”. Men det skal du elegant ignorere, og heller stole på Norway Rock Magazines eminente anmeldelse:

“5/6: …Med denne er Necrophobic nå der Dissection var på “Storm of The Light’s Bane”, såpass bra er “Death To All”

Fakta:

www: www.myspace.com/necrophobic
Label: Regain

Utgitt: mai 2009

Spor:

1 Celebration of the Goat 4:43
2 Revelation 666 6:55
3 La Satanisma Muerte 3:37
4 For Those Who Stayed Satanic 4:57
5 Temple of Damnation 5:55
6 The Tower 4:45
7 Wings of Death 5:13
8 Death to All 8:45

Crogacht er en herlig suppe av black metal, melodiøs death metal, og er inspirert av temaer fra folk/pagan, og Suidakra byr her på hyppige temposkifter og en herlig dynamikk.

Skkepiper er slett ikke det dummeste instrumentet du kan ha sammen med gitarer med vreng, noe også suksessen til punkfavorittene Dropkick Murhpys er et godt bevis på. I sporet “Conlaoch” spiller sekkepipene en fremtredende rolle, og det funker som julig i metall og!

Selv om metalløset brekkes opp med folkemusikk, kvinnevokal (eller “kjerringer som synger” som min onde tvillingbror ville kalt det), sekkepiper, kassegitarer og det som verre er, blir det ikke påtrengende eller i veien for den gode metallen.

Et (side)spor som “Beats of War” løser opp metalløset på en fin måte, og tilfører plate en ny dimensjon. Den direkte folkebiten (eh, beaten?) blir dermed en verdiøkning av bandets kjernevirksomhet, som jo er og må være metallen. Selve riffene og melodiene har og en klar påvirkning fra folkemusikk, men heller ikke her er det for mye av det gode. Slik skal det for pokker gjøres!

For fans av Moonsorrow, Primordial og Ensiferum vil dette svinge som bare pisken. Dersom du (som meg) er lett skeptisk til folkemetall, eller lei av felegnikk i metall, bør du likevel gi dette en sjanse. For Crogacht byr først og fremst på et stykke heidundrandes metall med gode melodier, feite riff, blastbeats og grom growlevokal.

Se video: SuidAkrA – Shattering Swords

Fakta:

www: suidakra.com – Myspace.com/suidakra – tekster til Crognacht
Label: Steamhammer
Utgitt: 23. februar 2009 (Europa)

Spor:

1    Slán
2    Conlaoch
3    Isle of Skye
4    Scáthach
5    Feats of War
6    Shattering Swords
7    Ár Nasc Fola
8    Gilded Oars
9    Baile’s Strand

Anmeldelser:

Finner ingen norske per idag, men Scream hadde visst nøyd seg meg 4/6 i papirutgaven ifølge Sound of Noise.

• 89/100 på Lords of Metal
• Teeth of the Divine
• Billboard / All Music Guide

Amon Amarth har benyttet de siste 16 årene til å utvikle og perfeksjonere et ganske unikt lydbilde: melodiøs death metal basert på monumentale og  brekksladdfeite riff, harmoniske gitarsoloer, høyt tempo, fengende refreng og brutal growlevokal. Med vikinger, norrøn mytologi og tilhørende herligheter som krig og plyndring som tema er dette en vinnerformel.

Det unike ligger i at Amon Amarth ikke tipper over i det überpompøse eller pretensiøse, og at de ikke faller for fristelsen til å eksperimentere,  hverken med synth, opera, goth, ‘core eller annet dilldall. Du kan stå på toppen av fjellet og rope at dette er true metal, uten å få den minste antydning til flau smak i munnen.

Twilight of the Thunder God er en naturlig vei å gå, selv om det er bandets mest velproduserte, tilgjengelige og gjennomførte utgivelse, har de slett ikke inngått noe kompromiss eller solgt sjela for en neve berømmelse. Rett nok er det en cello på tampen, men den passer bare naturlig inn.

Forholdet mellom pris (eller suksess), tilbud og etterspørsel, forøvrige sist sett bl.a. i norsk byggebransje, forklarer suksessen Amon Amarth har for tiden: Dette vil metallhuer ha, og det er ingen andre  som makter å lage det samme like bra nå. Skiva gjør det nemlig svært bra på europeiske hitlister for tiden. Ifølge amonamarth.com er den blant annet høyt oppe på de offisielle hitlistene i Tyskland, Finland, Sverige og Østerrike.

www: www.amonamarth.com
MySpace: myspace.com/amonamarth

Twilight of the Thunder God video:

Spor:

1 Twilight of the Thunder God
2 Free Will Sacrifice
3 Guardians of Asgaard
4 Where Is Your God?
5 Varyags of Miklagaard
6 Tattered Banners and Bloody Flags
7 No Fear for the Setting Sun
8 The Hero
9 Live for the Kill
10 Embrace of the Endless Ocean

Hornets of the Pogrom er lyden av reaksjonær, forfylla gryntende sørstatsinnavl, med ett mål for øye: å spre hat og misantropi gjennom “radikal og militante dødsmetall”. Øyh. Det høres nok tøffere ut i fylla (eller på pc-skjermen) enn i virkeligheten. Man blir verken fylt av hat eller menneskefiendtlighet, til det er musikken alt for grom og melodiøs. Tvert imot blir jeg oppstemt av at det går an å lage så utrolig fet krigsmetal.

Så får det heller være at man vil aldri vil finne på å synge tekstene høyt. Det er ikke sjelden metallband har tekster og image som provoserer, men dette bandet er politisk ukorrekt hinsides enhver tvil. Med et image, og ikke minst lett subtile tekster, som reinspikka rasister, og for sikkerhets skyld lenker til høyreekstreme “alternative” krefter på hjemmesidene, er det ikke så mye tvil om hvor dette bandet står politisk. En spade er en spade, men metall er metall. Og det finnes ingen tvil om at Hornets of the Pogrom er noe av det ypperste som har kommet av ekstrem metall i 2008.

For din egen del bør du gi Arghoslents musikk en sjanse før du avfeier den på grunn av image, tekster eller ideologi. Gjør deg opp din egen mening.

Mer info:

• Intervju med Arghoslent på Tartarian desire
• Hornets of the Pogrom får 6/6/6 på Metal Review

Jeg tror du må være utøvende musiker, helst gitarist eller til nød trommis, for å bli blodfan av Meshuggah. Jeg har kjøpt mange av skivene, og prøver forventningsfullt hver gang de kommer med noe nytt, men nei. Litt som med Between the Buried and Me, egentlig.

Ellers er coveret stygt, og tittelen et “artig” ordspill på obskøn og zen. En skikkelig no-brainer.

Hvordan obZen skiller seg ut, eventuelt ikke skiller seg ut, fra backkatalogen? Spør noen andre. Det er nok av andre som syns skiva har noe for seg:

• 9/10 i musikknyheter.no
• 9/10 i streets webzine
• 5/6 i folkebladet.no
• Idol-asbjørn kaster femmern i bt.no

I påvente av en video kan du jo se reklamen for obZen:

Dersom du er uenig (eller gud forby enig) kan du lashe ut i kommentarfeltet under, om du gidder. Velbekomme.

Ultrabrutal og usannsynlig tøff blanding av industriell black metal, death metal og grindcore fra den britiske duoen Anaal Nathrakh. Det røsker ordentlig, og bandet har på toppen av det hele noen episke refreng med clean vokal som svinger som grisejuling. Snakk om å dra skinnet av pølsa. AAAARGH.

En anstendig anmeldelse av “Hell Is Empty And All The Devils Are Here” kan leses i Metal Review.

Anaal Nathrakh på MySpace

PS. Lurer du også på hva navnet Anaal Nathrakh betyr? Trivia fra Wikipedia:

The name comes from Merlin’s Charm of Making in John Boorman’s Excalibur (1981). Given Michael Everson’s transcription, Anaal Nathrakh means “serpent’s breath”.