Men nok småprat, over til det gledelige:

Etter et seriøst metalltraurig 2010 tok det fullstendig av i juni, med minst en håndfull bælfete skiver. Det passer bra med ketchupeffekt nå i grillsesongen:

- As I Lay Dying gjør sitt beste album siden Frail Words….
- Against Me! goes pop, men so what?
- Kvelertak – årtusenets norske debutskive Ingen over, ingen ved siden. Sånn går det når du hører for mye Turbo og Black Metal.

Legg til at

- Purified in Blood – gjør årtusenets comeback med “Under Black Skies”.

- Nachtmystium fortsetter å imponere med “Addicts: Black Meddle Pt. II.”
- Leatherface er tilbake etter seks års fravær.

Eneste nedturen i juni var at From Ashes Rise spilte i Sverige, uten å legge turen til Norge. Takk som fan.

Ellers har ikke 2010 vært helt mørkt. Dette er veiet og funnet tungt nok:

- Mørkt Kapittel har gitt ut en snasen syvtommer med erke CRUST punk. Anbefales alle som har From Ashes Rise abstinenser, og ikke bare for musikken, men hele pakka…

Ovis Records har gitt ut de svenske gærningene i Skitarg.

Sjekk det hysteriske åpningssporet under og nyt teksten. Her snakker vi Metal Maniacs.

Skitarg:

Ovis Records har og gitt ut en EP “Take Your Fight to the Sun” med australske Scar the Surface, ganske så effen power-metalcore.

Scar the Surface:

Skal andre halvdel av 2010 veie opp for første halvdels slappe start? Stay tuned, peace. Og…

Bang that head that does not bang!

Nachtmystium fortsetter eksperimenteringen, og fjerner seg et par steg vekk fra tradd Black/Metal.

Stikkordet for “Addicts: Black Meddle Part II” er variasjon: alt fra en slags Black Metal-Elektroclash i “No Funeral” til mer “norma”l eksperimentell progg metal i” The End is Eternal”.

Om det fungerer? Juhu!! Dæven døtte det fungerer, ihvertfall for de som vet  å sette pris på utradisjonell metal. Nachtmystium på plate er blitt ekstremmetallens svar på Mastodon når det kommer til originalitet og evne til å begeistre. Man føler nesten at man lærer noe nytt og utvikles som menneske. Det er intet mindre enn en braaaaagd.

Black Meddle Part I blir logisk det siste kapitlet i denne sagaen og det er bare å glede seg.

Strålende Ramones/Descedent homage

Dette er de to mest sannsynlige reaksjonene på “They Came From the Shadows”:

1. “Dette er da en ren kopi av The Ramones, forferdelig lite originalt, har hørt det før. Dessuten er jeg en sur gubbejævel, dama har forlatt meg med spinninginstruktøren og ungene har flytta hjemmefra.”

2. “Yes! Dette er hva klassisk punkrock handler om. Tett, kjapt og sangbart. Hell Yeah!

Ikke rart at Fat Mike digger Teenage Bottlerocket, for Ramones/Descedent homagen er helt strålende.

Når de i tillegg skriver låter som noen guder, disser KISS, tidvis synger bedre enn Glenn Danzig på en god dag og viser respekt for Suicidal Tendencies blir dette lett den beste punkrockskiva i 2009.”

Alternativ 1 kan sikkert passe dersom du er en sur gubbejævel. Andre foretrekker alternativ 2.

Sjekk åpningssporet “Skate or Die”:

www: teenagebottlerocket.com

Utgitt: 15. september 2009
Label: Fat Wreck / Indie

Spor:

1 Skate or Die
2 Don’t Want to Go
3 Bigger Than Kiss
4 Do What?
5 Not OK
6 Forbidden Planet
7 Call in Sick
8 Fatso Goes Nutzoid
9 Without You
10 Tonguebiter
11 Be With You
12 The Jerk
13 They Came From the Shadows
14 Todayo

Disse 10 skivene gjorde sterkest inntrykk, sett i ettertid:

1. Mastodon – Crack the Skye
   Ingen over, ingen ved siden. Mastodon viste alt i mars ettertrykkelig hvor skapet skulle stå.
2. Baroness: Blue Record
   Et smykke av mesterlig utført hard rock, setter en ny standard.
3. Ruiner: Hell is Empty
   Årets hardcorealbum er et lyskespark av gammaldags rask hardcore, og mer nedtonet intens, melodiøs og roligere post-hardcore.
4. Be’lakor: Stone’s Reach
   Progressiv og episk mørk, mektig og melodiøs death metal fra Australia.
5. Kylesa: Static Tensions
   Tar stonermetallen et serrriøst kvantesprang videre.
6. Doomriders: Darkness Come Alive
   Et olmt beist av høypotent hardcore heavy stoner death’n roll.
7. The Devil Wears Prada: With Roots Above and Branches Below
   Langt over det som er vanlig i den noe utslitte avdelingen for metalcore, type melodiøs.
8. Wolves in the Throne Room: Black Cascade
   Feiende flott, vakkert og brutal øko-hippie black metal.
9. Suidakra: Crogacht
   En herlig suppe av black metal, melodeath og temaer fra folk/pagan.
10. Gallows: Grey Britain
    Britisk punk-hype-fenomen.  Men bevares, detta funker.

Av ikke-anmeldte skiver bør definitivt Converges Dark Horse nevnes.

Etter den ganske intetsigende “Christ Illusion” er det en fryd å høre Slayer av til dels godt gammelt merke.

Det vil si actionpakket premium thrash og crossover i høyt tempo, med noen roligere partier her og der.

Første gjennomlytting satt små spor, men skiva evner å vokse, noe som kjent er et godt tegn.

Samtidig som dette utvilsomt høres ut som Slayer, er de ikke fremmed for nye ideer, som på den (blant fansen) kontroversielle “Americon”.

Er det bare mine ører, eller er det litt færre sure gitarsoloer enn i gamle dager? Og mer melodi i vokalen til Tom Araya?

Tekstene er som vanlig fulle av hverdagstrivialiteter, familieverdier og kos (rajjt).

Det er noen spor med klassikerpotensiale her, som “Hate Worldwide”, men ikke nok til at skiva blir stående helt der oppe med Reign in Blood og South of Heaven. Likevel er det jaggu godt å ha Slayer tilbake.

• 4/5 Consequenceofsound.net
• 4/6 Dagbladet
• 5/6 Dagsavisen
• 5/6 Imhotep
• 8/10 Musikknyheter.no
• 5/6 Nettavisen/Side2
• 7.3/10 Pitchfork
• 5/6 VG

Se også Pyros World Painted Blood låt for låt

Fakta:

www: www.myspace.com/slayer

Slayers YouTube kanal

Utgitt: 3. november 2009

Label: American

Spor:

1 World Painted Blood 5:53
2 Unit 731 2:39
3 Snuff 3:42
4 Beauty Through Order 4:36
5 Hate Worldwide 2:55
6 Public Display of Dismemberment 2:34
7 Human Strain 3:09
8 Americon 3:22
9 Psychopathy Red 2:26
10 Playing With Dolls 4:13
11 Not of This God 4:20

Snadder-crust

Crust er tross alt den nye vinen, og Eskatol kan lett nå et bredt publikum i noe en smal genre. Saft suse for en debut.

Fakta:

www: myspace.com/beyondtheeskatol

Utgitt: 30.11 2009

Label: Diger / Tiger

Spor:

01: Dype spor
02: Frierferd
03: Hevn
04: Siste dans
05: Blindveier
06: Med knyttet hånd
07: Hellig system
08: Fane av løgner
09: Eksistensur
10: En krypende frykt
11: Kneblet
12: Mørkeredd
13: Med makt
14: Synkende skip

Rating: 5 out of 6 stars

“Applaus!”

Polar Bear Club stiller seg bredbeint et sted midt mellom post-hardcore, alternativ rock, melodiøs hardcore punk og indie.

Med hint til sene 90-tallshelter som Hot Water Music og At the Drive-In, og en smule av ømheten til The Mars Volta, er de på sitt andre album blitt et band å regne med.

“Chasing Hamburg” byr på fin dynamikk, med stillfarne partier og mer eksplisitte og kraftfulle uttrykk. Det er klart som vievann at polarbjørnene nytes aller best når de ikke legger fingrene imellom, men trøkker på med fullt øs pøs.

Det som gjør at plata vokser for hver gjennomlytting er bandets grunnleggende forståelse og ferdigheter for øvelsen “Zen og kunsten å variere”, som kort oppsummert kan beskrives slik:
1: Ikke overdriv.
2: Ikke dra ting ut i langdrag.
3: Gjør det enkelt og greit.

Dette er forøvrig en øvelse langt over gjennomsnittet av band som forsøker seg i tryner ettertrykkelig på.

I tillegg kommer den slett ikke ueffne evnen til å skrive låter som det er mulig å synge med på og huske.

Applaus!
Se og hør Polar Bear Club – Light of Local Eyes:

Fakta og statistikkavdelingen

Utgitt: 8. september 2009

Sted: Rochester & Syracuse, New York

Label: Bridge 9 / Indie

www: myspace.com/polarbearclub
 

Spor:

1) See The Wind
2) Living Saints
3) Boxes
4) Take Me To The Town
5) Drifting Thing
6) Light Of Local Eyes
7) Song To Persona
Old Fisher Burial Ground
9) One Hit Back
10) Chasing Hamburg

“Et smykke”

“Blue Record” er et smykke av mesterlig utført hard rock.

Baroness’ originale sørstatsmiks av kompromissløs og progressiv psykedelisk doom og sludge er gjennomført på en kommersielt sett enestående måte.

Dette er steinhard popmusikk på sitt aller beste. Skjønt, pop og pop. Populært er det i hvert fall, de fleste anmeldelsene er euforiske, og det med god grunn.

Baroness sammenliknes naturlig nok ofte med “storebrødrene” og delstatskollegene Mastodon, men må ses på som en egen, litt mindre sær lillebror. Denne lillebroren har nå har levert et realt “feel good metal album of the year”. Sammenlikningene som er gjort med så forskjellige størrelser som QOTSA og The Beatles er heller ikke helt søkt.

“Blue Record” er mindre aggressiv enn debutskiva “Red Album“, men fortsatt utfordende nok til at den tåler et hundretalls gjennomhøringer. Den er aldri utfordrende på en dillete, arty-farty-tidssløsende måte. Det er akkurat passe med avbrekk, psykedelia, prog og sluggerock, og fullt av melodier, middelalderske gitartemaer og variasjoner over tema.

Fantastiske låter som “Steel that Sleeps the Eye”, “Swollen and Halo”, “The Sweetest Curse” og “The Gnashing” bidrar til at skiva når opp til nevnte Mastodons nivå, og gjør “Blue Records” til en verdig konkurrerent til tittelen “Årets metalalbum”.

Dersom du er enig i en eller flere av disse påstandene:

a) Pelican bør snart begynne å synge
b) Mastodon blir for hardt
c) QOTSA har tapt seg i dette årtusenet
d) Isis er for sært

så er dette albumet du har våte drømmer om.

Det norske språket blir litt smått noen ganger. Hadde dette vært tysk kunne det stått “wundershön” og “herlich” uten at det ble klissete. “Vidunderlig” og “herlig” passer litt dårlig om metal, men skitt au. Dette er tross alt et vidunderlig og herlig album.

Du har skjønt det nå, eller? Hva venter du på? Sitt ikke her og kast bort tiden din, løp og kjøp, for eksempel på Tiger. Til og med coveret er superdupert, og gjenspeiler på en treffende måte skivas innhold og tittel.

I en begrenset periode ligger hele skiva på myspace.com/yourbaroness.

Nyt Baroness video “A Horse Called Golgotha”

Noen anmeldelser:

• 4.5/5 sputnikmusic.com
• 9/10 zmemusic.com
• 8/10 popmatters.com
• 10/10 musikknyheter.no

Fakta- og statistikkavdelingen:

www: www.myspace.com/yourbaroness

Label: Relapse/VME

Utgitt: 12. oktober 2009

Spor:

1 Bullhead’s Psalm 1:20
2 The Sweetest Curse 4:30
3 Jake Leg 4:23
4 Steel That Sleeps the Eye 2:38
5 Swollen and Halo 6:35
6 Ogeechee Hymnal 2:35
7 A Horse Called Golgotha 5:21
8 O’er Hell and Hide 4:22
9 War, Wisdom and Rhyme 4:25
10 Blackpowder Orchard 1:00
11 The Gnashing 4:17
12 Bullhead’s Lament 2:59

“Katatonia tar en Coldplay”

Det er neppe tilfeldig at “Night Is the New Day” lanseres på høsten. For dette er dystre saker, som skapt for en mørk og depressiv årstid.

Det åpner riktignok ganske oppløftende, i kjent Katatonia-tralt med “Forsaker” og “The Longest Year”. Dog må “The Longest Year” være det mest kommersielle bandet har gjort, og minner litt om en utgave av landsmennene Kent, med smått irriterende generiske synth loops, som også går igjen ved flere anledninger over hele skiva.

På spor tre og fire (”Idle Blood” og “Onward Onto Battle”) tar bandet en mer doomy og mørk, poppete og progressiv vei videre. Sikkert til glede for Opeth fans og/eller nye lyttere, men til delvis irritasjon for andre. Sånn fortsetter det, med avveksling mellom det innadvente og lavmælte, og det mer metallorienterte. Katatonia tar rett og slett en Coldplay.

Alt i alt blir det for mye mumlig, og for lite utagering. At Mikael Akerfeldt i Opeth utroper dette til tiårets heavyskive er illevarslende i seg selv.

Noe av det som gjør Katatonia til et spesielt band er variasjonen mellom rolige partier, prog, og de mer tilgjengelige rock/metall partiene med innslag av harmonier og disharmonier.Dette er fortsatt til stede, men så var det dette med “kjernevirksomhet” da. Her har bandet beveget seg for langt vekk fra kjernen sin, og dermed fjernet seg for langt fra det de er aller best på.

For all del, “Night Is the New Day” er tidvis strålende og vel verdt å høre. Vokalprestasjonene til Jonas Renkse er på et nytt nivå, men skiva fremstår alt i alt som en litt søvndyssende nedtur etter den fenomenale “Viva Emptiness” og den ikke fulllt så fenomenale men vellykkede “The Great Cold Distance”.

Fakta:

www: http://katatonia.com/ www.myspace.com/katatonia

Label: Peaceville/Tuba

Utgitt: 2. november 2009

Spor:

1 Forsaker 4:04
2 The Longest Year 4:37
3 Idle Blood 4:21
4 Onward Into Battle 3:49
5 Liberation 4:16
6 The Promise of Deceit 4:15
7 Nephilim 4:25
8 New Night 4:25
9 Inheritance 4:28
10 Day & Then the Shade 4:26
11 Departer 5:27

“Temmelig unike saker”

Hatter og høy! Ut av det blå stormer, gynger, spytter og freser Doomriders; et olmt beist av høypotent hardcore heavy stoner death’n roll.

Hell yeah! Det er akkurat like blodfett og blodharry som det høres ut, og gir deg lyst til å fremskynde førtiårskrisa så du kan kjøpe den feite harry Harlyen, kåbbåi boots og frynsejakke, og leke easy rider.

Doomriders består av blant andre vokalist Nate Newton fra Converge på vokal og Cave Ins JR Conners. I motsetning til en lang lang rekke andre “supergrupper” snakker vi her om K V A L I T E T med store bokstaver og mellomrom mellom bokstavane.

“Darkness Come Alive” utgis av Converges egen label Deathwish, og er en skive som blander klassisk rocknroll med møkkete stoner metall og hardcore på en sjeldent heldig måte. Entombed på sitt mest rocka møter Sick of it All, Samhain og tidlig Danzig! Temmelig unike saker, egentlig. Til tider intenst og tungt, melodiøst og hardt på en old skool måte.

Selv om ikke alle de 17 sporene på skiva holder like høy kvalitet bør du sjekke ut høydepunkter som “Lions”, “Come Alive”, “Heavy Lies the Crown” og “Bear Witness”. Because you’re worth it.

Doomriders: Darkness Come Alive live:

Fakta faen:

World wild web: www.myspace.com/doomriders

Label: Deathwish / Tuba

Utgitt: 29. september 2009

Spor:

1. Fade from Black
2. Heavy Lies the Crown
3. Bear Witness
4. Knife Wound
5. Come Alive
6. Night Howler
7. Crooked Path
8. Lions
9. The Equalizer
10. Night Lurker
11. Jealous God
12. Mercy
13. Night Beckons
14. Blood Avenger
15. Bloodsucker
16. Untitled
17. Rotter