Headbangers blogg

Først av alt; takk for alle henvendelser og skiver det siste halv(h)året. Beklager til alle som har sendt skiver uten å få anmeldelser her. Dette skyldes hendelser utenfor denne bloggerens kontroll, som en drøss middelmådige skiver, tvillingsfødsel (OK, litt hadde jeg å si), hardt jobbpress mellom 8-17, lite nattesøvn osv. Unnskyldninger jaja, Fakta åkke som er at det har vært minimalt med blogging siste halvåret.  Den som lever får se, men ambisjonen er ihvertfall å gjenoppta bloggingen nå i sommer og høst.

Men nok småprat, over til det gledelige:

Etter et seriøst metalltraurig 2010 tok det fullstendig av i juni, med minst en håndfull bælfete skiver. Det passer bra med ketchupeffekt nå i grillsesongen:

- As I Lay Dying gjør sitt beste album siden Frail Words….
- Against Me! goes pop, men so what?
- Kvelertak – årtusenets norske debutskive Ingen over, ingen ved siden. Sånn går det når du hører for mye Turbo og Black Metal.

Legg til at

- Purified in Blood – gjør årtusenets comeback med “Under Black Skies”.

- Nachtmystium fortsetter å imponere med “Addicts: Black Meddle Pt. II.”
- Leatherface er tilbake etter seks års fravær.

Eneste nedturen i juni var at From Ashes Rise spilte i Sverige, uten å legge turen til Norge. Takk som fan.

Ellers har ikke 2010 vært helt mørkt. Dette er veiet og funnet tungt nok:

- Mørkt Kapittel har gitt ut en snasen syvtommer med erke CRUST punk. Anbefales alle som har From Ashes Rise abstinenser, og ikke bare for musikken, men hele pakka…

Ovis Records har gitt ut de svenske gærningene i Skitarg.

Sjekk det hysteriske åpningssporet under og nyt teksten. Her snakker vi Metal Maniacs.

Skitarg:

Ovis Records har og gitt ut en EP “Take Your Fight to the Sun” med australske Scar the Surface, ganske så effen power-metalcore.

Scar the Surface:

Skal andre halvdel av 2010 veie opp for første halvdels slappe start? Stay tuned, peace. Og…

Bang that head that does not bang!

Rating:

Nachtmystium fortsetter eksperimenteringen, og fjerner seg et par steg vekk fra tradd Black/Metal.

Stikkordet for “Addicts: Black Meddle Part II” er variasjon: alt fra en slags Black Metal-Elektroclash i “No Funeral” til mer “norma”l eksperimentell progg metal i” The End is Eternal”.

Om det fungerer? Juhu!! Dæven døtte det fungerer, ihvertfall for de som vet  å sette pris på utradisjonell metal. Nachtmystium på plate er blitt ekstremmetallens svar på Mastodon når det kommer til originalitet og evne til å begeistre. Man føler nesten at man lærer noe nytt og utvikles som menneske. Det er intet mindre enn en braaaaagd.

Black Meddle Part I blir logisk det siste kapitlet i denne sagaen og det er bare å glede seg.

Rating:

Strålende Ramones/Descedent homage

Dette er de to mest sannsynlige reaksjonene på “They Came From the Shadows”:

1. “Dette er da en ren kopi av The Ramones, forferdelig lite originalt, har hørt det før. Dessuten er jeg en sur gubbejævel, dama har forlatt meg med spinninginstruktøren og ungene har flytta hjemmefra.”

2. “Yes! Dette er hva klassisk punkrock handler om. Tett, kjapt og sangbart. Hell Yeah!

Ikke rart at Fat Mike digger Teenage Bottlerocket, for Ramones/Descedent homagen er helt strålende.

Når de i tillegg skriver låter som noen guder, disser KISS, tidvis synger bedre enn Glenn Danzig på en god dag og viser respekt for Suicidal Tendencies blir dette lett den beste punkrockskiva i 2009.”

Alternativ 1 kan sikkert passe dersom du er en sur gubbejævel. Andre foretrekker alternativ 2.

Sjekk åpningssporet “Skate or Die”:

Fortsett å lese ‘Teenage Bottlerocket: They Came From the Shadows’

2009 var et godt år for metal. Det startet rett nok ganske trått, men tok seg opp utover våren og sommeren. For hardcore og punk sto det adskillig dårligere til.

Disse 10 skivene gjorde sterkest inntrykk, sett i ettertid:

1. Mastodon – Crack the Skye
   Ingen over, ingen ved siden. Mastodon viste alt i mars ettertrykkelig hvor skapet skulle stå.
2. Baroness: Blue Record
   Et smykke av mesterlig utført hard rock, setter en ny standard.
3. Ruiner: Hell is Empty
   Årets hardcorealbum er et lyskespark av gammaldags rask hardcore, og mer nedtonet intens, melodiøs og roligere post-hardcore.
4. Be’lakor: Stone’s Reach
   Progressiv og episk mørk, mektig og melodiøs death metal fra Australia.
5. Kylesa: Static Tensions
   Tar stonermetallen et serrriøst kvantesprang videre.
6. Doomriders: Darkness Come Alive
   Et olmt beist av høypotent hardcore heavy stoner death’n roll.
7. The Devil Wears Prada: With Roots Above and Branches Below
   Langt over det som er vanlig i den noe utslitte avdelingen for metalcore, type melodiøs.
8. Wolves in the Throne Room: Black Cascade
   Feiende flott, vakkert og brutal øko-hippie black metal.
9. Suidakra: Crogacht
   En herlig suppe av black metal, melodeath og temaer fra folk/pagan.
10. Gallows: Grey Britain
    Britisk punk-hype-fenomen.  Men bevares, detta funker.

Av ikke-anmeldte skiver bør definitivt Converges Dark Horse nevnes.

Rating:

Etter den ganske intetsigende “Christ Illusion” er det en fryd å høre Slayer av til dels godt gammelt merke.

Det vil si actionpakket premium thrash og crossover i høyt tempo, med noen roligere partier her og der.

Første gjennomlytting satt små spor, men skiva evner å vokse, noe som kjent er et godt tegn. Fortsett å lese ‘Slayer: World Painted Blood’

Rating:

Snadder-crust

Rating:

“Applaus!”

Polar Bear Club stiller seg bredbeint et sted midt mellom post-hardcore, alternativ rock, melodiøs hardcore punk og indie.

Med hint til sene 90-tallshelter som Hot Water Music og At the Drive-In, og en smule av ømheten til The Mars Volta, er de på sitt andre album blitt et band å regne med. Fortsett å lese ‘Polar Bear Club: Chasing Hamburg’

Rating:

“Et smykke”

“Blue Record” er et smykke av mesterlig utført hard rock.

Baroness’ originale sørstatsmiks av kompromissløs og progressiv psykedelisk doom og sludge er gjennomført på en kommersielt sett enestående måte.

Fortsett å lese ‘Baroness: Blue Record’

Rating:

“Katatonia tar en Coldplay”

Det er neppe tilfeldig at “Night Is the New Day” lanseres på høsten. For dette er dystre saker, som skapt for en mørk og depressiv årstid.

Det åpner riktignok ganske oppløftende, i kjent Katatonia-tralt med “Forsaker” og “The Longest Year”. Dog må “The Longest Year” være det mest kommersielle bandet har gjort, og minner litt om en utgave av landsmennene Kent, med smått irriterende generiske synth loops, som også går igjen ved flere anledninger over hele skiva. Fortsett å lese ‘Katatonia: Night Is the New Day’

Rating:

“Temmelig unike saker”

Hatter og høy! Ut av det blå stormer, gynger, spytter og freser Doomriders; et olmt beist av høypotent hardcore heavy stoner death’n roll.

Hell yeah! Det er akkurat like blodfett og blodharry som det høres ut, og gir deg lyst til å fremskynde førtiårskrisa så du kan kjøpe den feite harry Harlyen, kåbbåi boots og frynsejakke, og leke easy rider. Fortsett å lese ‘Doomriders: Darkness Come Alive’