Gamlistreff! Det må ha vært tidenes høyeste gjennomsnittalder og dårligste tannstell på en punkkonsert noensinne. Alt som kunne krype og gå av gamle (og noen nye) punkere var der for å se Life…but how to live it spille sammen igjen for første gang siden forrige årtusen, i anledning minnekonserten til ære for Stengte Dører/So Much Hate-gitarist Børre Løvik.
Line-upen var jo knallsterk, med Israelvis, Billy no mates, Life… But How to Live It?, Angor Wat, Within Range, Lost Luggage, Seppo Goes To Holocaust, Slow Hard End og Coolerking.
Første band jeg fikk med meg Billy No Mates, og det var til gjengjeld var kveldens hyggeligste overraskelse. Det hørtes ut som SNUFF! Og jaggu viser det seg at Billy No Mates ER Duncan Redmonds fra Snuff og Guns’n Wankers. Sånn er det når man ikke følger med i timen. For en fantastisk opplevelse det var, helt ut av det blå.
Deretter var det Lost Luggage, men de er ikke i nærheten av å være min kopp med te.
Leatherface tok kaka, men fikk alt for lite spilletid, da de straffes for å være nest sist og blir neste hivd av scenen til tydelig irritasjon. Men de spilte ihvertfall “I Want the Moon” i motsetning til sist gang de spilte under Dyvekes bro i 2003.
Det var nemlig Life…but how to live it sin kveld. De hadde ganske dårlig lyd med for lite gitar, og alt for høy og sur vokal som vanlig fra vokalist Katja. Til gjengjeld var gitarist Rogers fete riff nesten umulig å høre under store deler av konserten. Det var likevel et trivelig gjensyn, selv om de spilte i lengste laget for oss som ikke er blodfans og syns drunk har mer for seg. Men det var et av disse historiske øyeblikkene, og konserten var jo utsolgt i nte potens.
0 kommentarer til “Billy No Mates, Leatherface og Life…but how to live it, Oslo 31 05 2008”
Skriv en kommentar