Headbangers blogg

Rating:

Etter en del tid med Wavering Radiant blir trangen til å høre Oceanic, Panopticon og In the Abscence of Truth til slutt uovervinnelig.

Og mistanken stemte; forgjengerne går langt utenpå Wavering Radient. Misforstå rett: Dette er ikke en dårlig skive. Både “Hall of the Dead” og “20 Minutes / 40 Years” er to definerende monumenter i Isis’ katalog.

Men på et album hvor progmetallen til tider er den dominerende uttrykksformen tar jeg meg i å lengte tilbake til tidligere skiver, hvor samspillet mellom oppbyggende, rolige partier og mer melodiøs og befriende heavy shit regjerte.

Borte er mye av det unike melodiøse trøkket fra sluggerøttene; denne gangen erstattet med mer disharmoniske elementer, og sjelden har vel babyen blitt  kastet så brutalt ut med badevannet. Isis får nemlig denne lytteren til å føle alt fra likegyldighet, oppstemthet, lykke og irritasjon, og dersom dette var meningen må albumet sies å være svært vellykket. Fortsett å lese ‘Isis: Wavering Radiant’

Endelig livstegn fra den kanadiske favorittskrikegjengen Alexisonfire. Og dommen? Tja, har vel hørt dem enda kvassere før, og dette er sågar tittelsporet. Hm, I’m lovin it uansett om jeg ikke jobber på MacDonald’s. Hei, screamo vokalist George Pettit, har lik Lonsdale-jakke som meg!

Skiva Young Cardinals kommer på Roadrunner i juni.
Alexisonfire – Young Cardinals

www: myspace.com/alexisonfire

Ikke verst. “Ekte live” er det og – jaggu var ikke vokalen til Troy en tanke sur. Pyttsann.

Takk til flinke Pyro for originalinnlegget.

Rating:

“Gallows gjør for punken det Mastodon har gjort for metal…og skaper nye regler” uttaler Torgrim Øyre i Dagbladet, mens Pyro-Asbjørn mener Grey Britain er årets album og kaster sekser’n i BT.

Ka du tru? Kan den virkelig være så bra? Vel, sammenlikningen med Mastodon er litt søkt. Mastodon har pokker meg funnet opp kruttet over en drøss skiver i dette årtusenet. Crack the Skye er årets album, ingen over og ingen ved siden. Opplest og vedtatt.

Gallows har altså et stykke igjen før de er på Mastodons nivå når det kommer til nyskaping, og fremstår mer som et britisk hype-fenomen.  Men bevares, detta funker. Men blir den stående som en påle om et tiår? Fortsett å lese ‘Gallows: Grey Britain’

Rating:

Seks år etter forrige Norgesbesøk var Tragedy tilbake i by’n. Denne gangen i på Skate Fight Club, i kjelleren på Hausmania.

Med på lasset var Damage, Final Threnody, og Vitamin X. Undertegnede droppet med stort hell de to første bandene til fordel for fotballkampen Molde – Vålerenga på puben O’ Reillys i Markveien. Det var rett og slett et genialt trekk, av to grunner:
1. Vålerenga vant tre null
2. Tragedy dukket opp på puben i pausen

Jeg så mitt snitt til å kjøpe en Guinness til Billy Davis, Todd og Paul Burdette, og fikk en fin prat med bandet. Selvølgelig måtte jeg spørre om det var noe ny skive på gang, og det er det – sågar muligens to skiver som kommer mot slutten av 2009 eller starten på 2010. Skal vi tippe sommeren 2010?  Tragedy ønsker å fortsette progresjonen, og samtidig være tro mot røttene.

Ellers fortalte de om sitt syn på DYI-kulturen, bakgrunn for turnéen, fildeling, statsborgerskapet til Yannick, mangelen på webside og mer til. Om jeg får summet tankene skal du ikke se bort fra at det blir et intervju ut av samtalen (ja, jeg spurte om det var greit, og det var det).

Tilbake på Skate Fight Club fikk Vitamin X spille et passe langt (kort) sett med tradd mosh/x core som ikke appellerte til mine ører.

Klokka 22:55 var det klart for kveldens høydepunkt Tragedy. Foran scenen var det plutselig tjokk fullt og fullt kaos. Folk headbanget, poget, crowdsurfet, skrek og sang seg hese i den snaue timen det hele sto på. At stemningen sto i taket vil være en gedigen underdrivelse, de av Tragedys die hard fans som fikk plass foran, og etter hvert oppå, scenen hadde årets opplevelse. Julaften, bursdag og russetid på en gang. Fortsett å lese ‘Konsert: Tragedy – Oslo 6. mai 2009′