Milde puddel, herrlige himmel, dette var en flott aften. Det startet rett nok litt tamt, men det tok seg opp etter hvert.
Tirsdagspublikummet på et halvfullt Rockefeller hadde en treig start (les lav promille), og siden bandet på sin side var mest opptatt av de nye låtene måtte det gammel moro og skikkelig publikumsfrieri til før det tok av.
Da trommis og gitarist Jason Reece tok seg en lang tur ut på gulvet blant publikum løsnet det til gjengjeld skikkelig. Utrolig kult gjort! Da bandet i tillegg bød på godsaker fra Madonna og Source Tags & Codes var seieren sikret.
Trail of Dead tok seg god til å prate med fansen etter konserten – et karismatisk trekk flere kan lære av.
Kylesa tar stonermetallen et serrriøst kvantesprang videre i sin progressive iver etter å eksperimentere og ved å blande sin riffmaskin med støy og sluggerock.
Dynamikken mellom de to trommeslagere Jeff Porter og Carl McGinley og ikke minst vokalbidragene til Laura Pleasants(!) sørger effektivt for at Kylesa skiller seg grundig ut fra den gemene hop i stonermølja.
Kylesa sammenliknes ofte med Mastodon (uten at noen begynner å grine av den grunn), men legg til Fu Manchu, ekkel hardcore i Neurosis og Rwake-land samt litt Sonic Youth, så begynner det å likne på noe. Et interessant lydbilde, monsterfeite riff og syke virkemidler toppes med noen alldeles praktfulle refreng, som på “Unknown Awareness” og “Running Red”.
Stavanger-bandet KvelertaK viser vei i vellinga med sin “Necro’n'roll – et koldtbord av riff (og hvertfall ikkje post-hardcore!)” som de selv sier på myspace.com/kvelertak.
De fem sporene som finnes tilgjengelig på nevnte nettside vitner om et energisk band som blender hardcore, rock’n roll og old skool black metal, og kan minne om en progressivt punka og rocka utgave av Khold.
Bandet får litt vokalhjelp, på “Fossegrim” deltar Nattefrost og på “Blodtørst” Silvers Ivar Nikolaisen, noe som gir en finfin dynamikk.
KvelertaK har blitt booket tilRoskildefestivalen og Øyafestivalen i sommer, “slett ikke verst” for et band uten noen utgivelse bak seg.
Det hører med til sjeldenhetene (dette er første gang) at Headbangers blogg anmelder band på bakgrunn av fem låter fra en webside, men i dette tilfellet gjør vi et unntak. KvelertaK seiler umiddelbart opp en som en forfriskning inn i den harde delen av rocken. Vi trenger slike nye band, som kan tråkke ny vei, rett nok i nærheten av velkjente spor, men som ikke er redde for å utfordre konvensjonene. Hadde de fem sporene vært en utgivelse ville den lett stått til en femmer: Rating:.
Headbangers blogg headbanger og gratulerer!
Nok prat, spill musikk: KvelertaK – Fossegrim (featuring Nattefrost)
Et jevnt og godt punkrock album fra Kanadas Propagandh, og som alltid er samfunns-engasjementet tilstede.
“Samfunnsengasjement” blir forøvrig årets underdrivelse. Propagandhi er vegan anarkister, og tekstene handler naturlig nok ikke bare om sex, drugs and rock’n roll. Borte er også en del av humoren som preget bandets tidlige utgivelser.
Bandet har utviklet seg i en progressiv og metallisk retning, og blander sine stolte punkrockrøtter (siden 1986!) med en solid dose regelrett thrash metal .
Supporting Caste er slett ikke et ueffent album, men de helt store høydepunktene glimrer likevel med sitt fravær. Dette blir tydelig etter hvert som skiva blir spilt over tid, og det ikke er noen låter som brennmerker seg i hjernestammen, et fenomen også kjent som som hits for kids.
Fans av Rise Against, A Wilhelm Scream eller Strike Anywhere kan likevel trygt gå til anskaffelse av skiva.
17. mai, julaften og bursdag kommer ekstra tidlig i år. Til gjengjeld kommer de på en gang og det omtrent gratis. Inngang 50 spenn! Dette blir sinnsykt fettttttt. *glede seg*.
Rating: Øko-hippie black metal kollektivet Wolves in the Throne Room har utviklet seg siden sist. Eller gått tilbake til røttene, alt ettersom glasset er halvtomt eller halvfullt.
Wolves in the Throne Room leverer uansett mindre ambient atmosfære og mer klassisk sort metall, og det er helt i orden. Fordi stemningene som gir bandet et noenlunde genuint utrykk fortsatt er så tilstede, om enn litt mindre eksplisitt enn på forgjengeren “Two Hunters”. Dette er feiende flott, vakkert og brutalt, men med noe mindre særpreg (eller færre prøvelser for tålmodigheten, litt avhengig av hva du liker) enn på nevnte “Two Hunters”.
Det er bare fire laaaange spor på skiva, og fortsatt skeier ulvene ut med lange rolige partier, (forbilledlig) kvinnevokal men med noe mer retning og ikke så lenge av gangen.
Dette bør kunne appellere til de fleste metallhuer enten din greie er folk, viking, oldskool eller ambient, og det uten å være spesialtilpasset kommersielle hensyn eller trettenåringers estetiske sans.
Et pluss er at det til tider er mulig å skjønne hva vokalist vræler. Hvor ofte kan du høre “I love you” på en sortmetallskive (hørt på “Ex Cathedra”).
Når to av Norges beste hardrock og metal band spiller for en gjeng med smått drita fremtidige agronomer (bønder) skulle det i utganspunktet være duket for en real runde med gøy på landet.
Insense hadde en noe stri tørn i starten. I et svært glissent lokale ga de imidlertid jernet med sin blanding av metalcore, thrash og mattemetall, og etter hvert som studentene fant ut at hei, vi har betalt 150 kroner, kanskje vi skal gå og se bandet, ble det en trivelig affære. Det er rart det der, hvor synd man syns på eminente band som må spille for nesten tom sal.
Insense ga imidlertid alt, og herjet på scenen uansett om det var fem eller 50 tilstede, og det betalte seg. De var svært samspilte og oste av spilleglede. Blandingen av harmonier, disharmonier og støy fungerte strålende, selv om gitarlyden kunne med hell vært noe tyngre og fyldigere. Rating:Fortsett å lese ‘Konsert: El Caco + Insense, Studentersamfunnet Ås 15.04.2009′
Rating: 
Siste kommentarer