Tid for Slayers Unholy Alliance igjen. Norge har ikke blitt underernært på Slayer de siste årene, og det synes. Maken til skrinn og forsagt metallgjeng skal du lete lenge etter. Ganske sprøtt for oss som er oppvokst med Slayer-fans som de galeste av de gale. Tilstandene var langt villere, og stemningen mer intens sist jeg så de i Spektrum med Slipknot og Mastodon, for ikke å snakke om de to Rockefeller-konsertene i 2004.
Dette er en deilig plate. Den blir stadig vekk klassifisert som punk, men The Gaslight Anthem i lett polert utgave anno 2008 er like mye stadionrock og indierock.
The Gaslight Anthem har skapt tildels furore med sin miks av New Jersey rock alá Bruce Springsteen, klassiske folk punk tema av typen The Clash / Joe Strummer, blandet med melodien og melankolien til The Cure, og intensiteten og energien til The Killers. Til sammen blir dette ikke hardt i det hele tatt, til det er soundet for lett, polert og uten fuzz.
Til gjengjeld blir det fengende og finfin rock med klassiske gutte- og jentetemaer som “wasted nights” og “wasted lives”.
Snurr film og lyd, også kjent som V I D E O : The Gaslight Anthem: The ‘59 Sound
“Taake” er noe så sjeldent som en black metal skive til å bli skikkelig glad av.
Det er ikke hver uke norsk sortmetall påkaller både godfot og et fett glis. Men det makter altså det kontroversielle bergensbandet (å opptre i Tyskland med nazisymboler er en skikkelig, skikkelig rævva dærlig idé) å gjøre med sin fjerde langspiller. Det er ikke så veldig originalt, men til gjengjeld utrolig gjennomtenkt og godt gjennomført. If it ain’t broken don’t fix it. Fortsett å lese ‘Taake: Taake’
Enslaved nyter stor, på grensen til enorm, respekt. Bandet er blant de norske black metal pionerene, og er et fenomenalt liveband. “Isa” var et innovativt black/prog mesteverk.
Derfor er skuffelsen og undringen over “Vertebrae” så sterk. Det er ikke noe alvorlig galt med “Vertebrae”, det er bare det at albumet i sin progressive søken paradoksalt nok litt for ofte blir litt for kjedelig, vandrende og uengasjerende.
Jeg var rett og slett i tvil om jeg skulle gidde å høre skiva nok ganger til å skrive om den. Men det ble flere forsøk, og det kan rett og slett være en tålmodighetsøvelse å komme seg gjennom hele albumet som en helhet. Fortsett å lese ‘Enslaved: Vertebrae’
Siste kommentarer