Det har alltid vært mye alvor i metal, og bloggere har oppdaget potensialet i dette. For festlig metal lesning, bilder og video, se for eksempel bloggen Metal Inquisition . Godbitene står i kø:
Rating:. Kingdom of Sorrow er sideprosjektet til Hatebreeds Jamey Jasta og Kirk Windstein fra Crowbar og Down, og debuten er nå ute på Relapse. Og akkurat slik høres det ut, som et møte mellom sludge metal fra sørstatene og hardcore. Det er tungt, møkkete og til tider aggressivt, men Kingdom of Sorrow makter ikke helt å engasjere likevel. Idéen var god, og det høres ut som de har hatt en fin tid i studio. Men de aller feteste riffene har de nok puttet i lomma og spart til senere anledninger.
Litt trivia: Et mindre profilert medlem av kingdom of Sorrow er Steve Gibb. Han er jaggu den førstefødte sønnen til Barry Gibb (ja en av Bi(gg) Gees (Bee Gees)), ifølge Wikipedia.
Det blir høy fart og garantert mye moro for punk og hardcore-entusiaster på Garage i Oslo i mai:
De politiske (korrekt) engasjerte protest punkerne Strike Anywhere spiller onsdag 21 mai. “Kjapp, energisk og melodiøs hardcore med tydelige politiske fanesaker. De er viden kjent for sin medrivende sceneopptreden så her blir det garantert stemning!” for å sitere Tiger.
To dager senere (også på fredag kveld da gitt! – det lukter fuktig og sent lang vei) braker det løs med nok et PK-band; Ignite. De varter opp til en real fest, med ikke mindre enn tre oppvarmere, blant annet Death Before Dishonor. Ignite befinner seg i noenlunde det samme musikalske landskapet som Strike Anywhere, og leverte en av 2006s absolutte pønkoppturer med Our Darkest Days. Så det blir nok stemning her og.
Som om ikke det var nok, står norgesvennene og gamlingene i Leatherface på scenen en uke etterpå, fredag 30 mai. Litt lavere tempo, men ikke mindre melodi.
For de som sverger i retning av NYHC kommer både Madball og Agnostic Front til Garage i henholdsvis juli og august.
Hvis ventetiden blir drøy er det jo bare å se video så lenge:
Rating:. Baroness sitt Red Album er linken mellom den progressive rocken til norske Motorpsycho, Red Sparowes og Pelican på den ene siden, og sluggerocken (ja da, sludge metal) til Isis og Mastodon. Oppturen er at Red Album aldri blir noen krevende tålmodighetsprøve som egner seg best for gærne matterockere.
Baroness har klare paralleller til en annen av 2007s store overraskelser, The Ocean, men har sitt eget sound og uttrykk. Red Album er den første langspilleren til bandet, som må ha en stor fremtid foran seg. Her snakker vi det “neste Mastodon”. Himmalaya for en debut. Rett og slett full pott!
Siste kommentarer