Rating:. Et gjenforent American Steel er tilbake etter seks års opphold. “Destroy their Future” er et velsmidd stykke tilgjengelig punk med harmoni, energi og melodi.
Det er fortsatt mulig å gjenkjenne bandet fra debuten “Rogue’s March”, men musikalsk sett er de spisseste piggene i hanekammen klippet av, og erstattet med velfrisert, stylet hår. Det mest rølpete erkepunk-uttrykket er borte, men vokalist Henderson følger forsatt syng-med-den-stemmen-du-har-prinsippet. Dog med betydelig mindre vræl enn før.
American Steel legger seg et sted mellom protest-punk og Dropkick Murphys uten The Pogues-inspirasjon, og med et melodibilde inspirert av amerikansk pop og rock. Nesten som om Bruce Springsteen spiller punk a la Social Distortion. Sangene veksler mellom medium høyt tempo og roligere saker på en forbilledlig måte, selv om de raskeste og hardeste fungerer aller best, som “Dead and Gone”, “Razorblades” og “Or, Don’t You Remember?”.
Bandet vil antakelig skuffe sine eldste die hard fans, men dem det jo ikke så mange av når alt kommer til alt. Det er ikke akkurat ødeleggelse av bandets fremtid dette handler om, snarere kan American Steel meget vel ha sikret framtiden sin på punkens stjernehimmel enn å ødelegge den.
Punkrock. Legg til litt heavy metall influenser og en tydelig mengde hardcore. Det er hva Strung Out normalt burde bedrive på “Blackhawks over Los Angeles”. I stedet serverer de tyggegummipoppunk og stormannsgal stadionrock. Og ja, det er neste like ille som det høres ut.
Etter suksessen med “Exile in Oblivion” er nemlig forventningene om ikke skyhøye, så definitivt til stede. Det tar imidlertid ikke mange sekundene å fastslå at de ikke innfris. Strung Out har nemlig tatt en annen vei enn hva man kunne forvente etter suksessen med nevnte album. Det meste av hardcore og heavyrock inspirasjoner er borte, og dermed har Strung Out kastet babyen ut med badevannet, eller frivillig pådratt seg musikalsk prolaps. Det var nemlig den energiske blandingen av melodiøs punk, heavy og energisk hardcore som gjorde “Exile in Oblivion” til et strålende album.
“Blackhawks Over Los Angeles” er påfallende mindre energisk, og mangler både sprut og overskudd. Strung Out får fortsatt bonuspoeng for gitarsoloer og licks, og noen godkjente spor, som blant annet tittelkuttet og “Calling”, er mer enn bra nok. Men alt i alt blir “Blackhawks Over Los Angeles” for ujevn, koselig og snill.
Strung Out trenger å spytte ut tyggisen, trykke hardere på fuzzboksen og finne tilbake til vinneroppskriften fra “Exile in Oblivion”.
Endelig en gladmelding i rekken av band som legger opp: Emo / Hardcore / Punk-favorittene Hot Water Music gjenforenes. B-side , raritet- og samleskiva Till the Wheels Fall Off er like rundt hjørnet. Livedatoer likeså.
I mellomtiden er det bare kose seg med Remedy fra “Caution” på video:
Rating:. Tålmodighet er en dyd. Det tar ca syv minutter før krigsropet gjaller og tålmodigheten belønnes på “Jäästä syntynyt / Varjojen virta” (Born of Ice / Stream of Shadows). Deretter er det full finsk metallfest i ytterligere 23 minutter. Det er ikke akkurat partymetall, derimot skamfete riff, tung bass og episk velprodusert black / viking metal dynket i Koskenkorva. Fortsett å lese ‘Moonsorrow: Viides luku – Hävitetty (2007)’
“Less is more” er ikke en filosofi som Turisas bekjenner seg til. “Much is more” derimot. The Varangian Way tipper imidlertid over og blir til tider “Way too much” tøff, latterlig og pompøs krigsmetall med folkemusikk fra de finske skoger. Krigsmetallheltene Manowar blir reaksjonære tamme pusekatter i forhold til det Turisas drar på med. Fortsett å lese ‘Turisas: The Varangian Way (2007)’
Rating: 
. Et gjenforent American Steel er tilbake etter seks års opphold. “Destroy their Future” er et velsmidd stykke tilgjengelig punk med harmoni, energi og melodi.
Siste kommentarer